Fengselsprestene ble aldri spurt

– Kirken har over 30 fengselsprester som jobber tett på fanger hver dag. Vi kunne kommet med nyttige innspill, sier Aud Sissel Nerhus, fengselsprest i Åna fengsel utenfor Stavanger.

For å kunne sende norske fanger til Nederland for å sone, må straffegjennomføringsloven ­endres. Forslaget fra Justis­departementet om å endre loven, ble sendt på høring 30. januar i år. Men kirken og fengselsprestene ble ikke spurt om å være høringsinstans.

LES OGSÅ: Nevner ikke Belgias negative erfaringer

Tett på fangene

Kirkerådet ble ikke spurt og visste ikke at høringen var ute.

– Kirken kunne hatt mye interessant å si i denne saken. Men siden vi ikke ble bedt om å delta i høringen har vi ikke jobbet med denne problemstillingen og kan dermed ikke si hva Den norske kirke mener, sier Guro Hellegren seniorrådgiver i Kirkerådet med ansvar for diakoni.

Hun synes det er spesielt merkelig at fengselsprestene ikke ble bedt om å kommentere det kontroversielle forslaget.

Til sammenligning ble Kirkens Bymisjon oppført som hørings­instans. De gjør noe arbeid i fengsel, men oppgir selv at de ikke er stor aktør på dette feltet.

Nettverk

Dersom regjeringen får flertall for sitt forslag vil Norge disponere opptil 242 fengselsplasser i Nederland. Hvis de innsatte vil snakke med en prest mens de soner i Nederland, vil de sannsynligvis måtte snakke med presten på engelsk.

Hellegren tror språkbarrieren kan bli utfordrende.

– Å snakke om personlige ­saker på eget morsmål kan uansett være krevende, og enda mer vanskelig på et annet språk.

LES OGSÅ: Norske fanger skal sendes til Nederland

På generelt grunnlag mener hun det er et problem når det blir stor avstand mellom den innsatte og deres familie og venner.

– Nettverk er veldig viktig for å kunne komme tilbake til samfunnet, sier hun.

To timer

Også i Åna fengsel utenfor Stavanger er Aud Sissel Nerhus mest bekymret for de norske fangenes sosiale bånd med livet utenfor fengselet dersom de flyttes til Nederland.

– Det er klart det er mulig å reise til Nederland for å besøke dem. Men etter norsk regelverk får en fange kun lov til å få besøk av venner og familie en time hver uke. Om de besøkende kommer langveisfra pleier vi å ordne det så de kan være sammen i to timer. Men hvor mange vil reise helt til Nederland for to timer besøk? spør hun.

Hun peker på at det har vært en holdning i norsk kriminalomsorg at man skal få sone nærest mulig sitt hjemsted.

– Det er ikke alltid så lett å få til i praksis, men det har likevel vært holdningen. Det endrer man drastisk om vi sender fanger helt til Nederland. Jeg synes også det er grunnleggende viktig at det landet som dømmer mennesker til straff har ansvar for selv å iverksette straffen innenfor landets grenser, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Engelskkunnskaper

Nerhus har vært fengselsprest i over 20 år. Hennes erfaring er at mange av de innsatte går fast til gudstjeneste og snakker med henne som prest gjennom sonings­tiden. Det gjelder både norske og utenlandske statsborgere.

Dersom de i Nederland må snakke med en nederlandsk fengselsprest på engelsk, tror hun kan bli problematisk for de som ikke er gode i engelsk. Hun tror ikke det blir noe lettere for de som ikke er norske statsborgere.

– Mange av de utenlandske statsborgerne her i fengslet har ­begrenset kjennskap til engelsk, sier hun.

Justisdepartementet kunne i går ikke svare på hvorfor de ikke inviterte kirken eller fengselsprestene til å være høringsinstans.