Nyheter

Feminist-teologen

Dagny Kaul var Norges første feministteolog. Hun opplevde ofte å stå alene i kampen for en inkluderende teologi.

– Den gangen ante jeg ikke hva jeg ga meg ut på, og godt var det, sier Dagny Kaul.

Gjennom sitt fag, systematisk teologi, har hun kjempet for at kvinner og barn skal tas på alvor teologisk. I 40 år har hun konfrontert sentrale trender i norsk kirke og teologi.

Kallet. I 1954 opplevde hun det hun tolker som et kall, og kjente umiddelbart stor glede over å få konsentrere seg om de store og dype spørsmål i tilværelsen. Derfor begynte hun i 1955 å studere teologi ved Teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo.

LES OGSÅ: Presten som slo kirkedøra opp for andre

– Men hva skulle jeg gjøre med en dyr utdannelse som ikke kunne brukes i en prestetjeneste?

Kvinner med prestekall ble motarbeidet på mange plan. Kaul oppsøkte Agnes Vold for råd. Vold hadde teologisk embetseksamen fra MF, og var ansatt som sjelesørger på Ullevål sykehus. Hun var den første norske kvinnen som fikk spesiell tillatelse til å forvalte sakramentene, men bare innenfor sykehuset.

– Agnes sa til meg «Har du et kall, så har du ikke noe valg.» Og det fikk hun rett i, sier Kaul.

Tøft og ensomt. Studietiden på TF beskriver Kaul som ensom og tøff, selv om TF på mange måter var mer åpen for kvinnelige prester enn Menighetsfakultetet (MF).

– Som kvinnelig teologistudent ble jeg slett ikke tatt på alvor. En av guttene jeg studerte med sa en gang: «Du vet vel at ifølge Guds vilje er du en laverestående skapning enn oss?»

LES OGSÅ: Kirkens egne feminister

Kaul forteller at motstanden kvinner med prestekall møtte, opplevdes svært urettferdig. Motstanden bygget delvis på en bokstavelig tolkning av bibeltekster som «Kvinner skal tie i forsamlingen» og delvis på luthersk toregimentslære som skiller mellom det verdslige og det åndelige.

– Toregimentslæren ble del av kirkens bekjennelse ved norsk lov i 1687, lenge før demokrati og menneskerettigheter ble utviklet i Norge. Stortinget og regjeringen vedtok i 1956 å åpne presteembetet for kvinner. I teologien ble vedtakene definert som verdslige og derfor sett som ugyldige i det åndelige regimentet som kirken representerer. Med andre ord ble teologi brukt til å diskriminere kvinner, sier Kaul.

Ingrid Bjerkås ble Norges første kvinnelige prest i 1961, men Kaul følte det riktige for henne selv var å gå videre som teolog fremfor å bli ordinert til prest.

Mangelfull teologi. Kaul kom tilbake til TF som stipendiat i 1973. Da var det fullt kvinneopprør der.

– En kollega av meg spurte om ikke jeg kunne «prøve å få noe teologi på dette opprøret», forteller Kaul.

LES OGSÅ: 'Ikke hinder å være kvinne'

Som tredje generasjon feminist i sin familie og tilhenger av nyfeminismen tok hun utfordringen. Hun startet letingen etter feministisk teologi, og ble i 1974 den første i Norge som foreleste på dette feltet.

– Jeg ønsket å nå ned til selve roten for den urettferdigheten mot kvinner og barn som var blitt bygget inn i teologien. Den var jo ikke forenlig med Jesu holdning til kvinner og barn, sier Kaul.

Hun opplevde det som at kirken ikke hadde teologi som passet til samfunnsutviklingen.

– Det manglet en nødvendig teologisk basis for den politiske kampen for menneskeverd og rettferdighet i verden, sier hun og legger til at kirken fortsatt har utfordringer med å presentere teologi folk kan kjenne seg igjen i.

Brobygging. I en tid preget av feministopprør forteller Kaul at det var vanskelig å passe inn. Hun forsøkte å snakke teologisk om feminisme og ble møtt med skepsis på flere fronter.

– Hvis du forsøker å bygge bro, så er du enten ikke kristen – eller ikke feminist. Den spenningen har jeg levd med hele tiden. Kirken har vært skeptisk fordi jeg snakker om menneskerettigheter og likestilling, og kvinneforskningen tror jeg er en konservativ teolog, sier Kaul.

Ut av Kauls forelesninger i feministteologi vokste det fram en kvinnegruppe på TF. Denne bidro til å gjenopplive Norsk kvinnelig teologforening (NKTF), som hadde ligget i dvale i mange år. NKTF tok videre initiativ til å få opprettet et eget professorat i kvinneteologi, det eneste i Norden.

– Kvinnelige fellesskap som NKTF ble veldig viktige, både for utviklingen av faget og for meg personlig, sier Kaul.

Spesielt inntrykk gjorde det den gangen presten i en gudstjeneste i regi av NKTF nevnte kvinnelige teologiske forskere i bønnen.

– Jeg begynte å grine. Jeg så hvor modige og flotte de kvinnelige prestene var. De kjempet og sto sammen. Som kvinnelig forsker sto jeg veldig alene. Å finne et fellesskap der de inkluderte meg i bønnen, var stort. Det har betydd veldig mye, forteller Kaul.

Hun var også med å starte opp European Society of Women in Theological Research, en organisasjon med omtrent 500 medlemmer i over 20 land, med representanter også fra både jødedommen og islam.

Mennesket og naturen. Før Kaul begynte å konsentrere seg om feminist- og barneteologi var hun opptatt av forholdet mellom natur og menneske. Allerede i 1973 stilte hun spørsmålstegn ved den menneskesentrerte virkelighetsforståelsen. Hun betegner det som «naturpolitisk frigjøringsteologi», og ser det som en forløper for arbeidet med feministisk frigjøringsteologi.

– Hvor realistisk er det egentlig å rive mennesket som en helhet av kropp og sinn ut av den globale livsprosessen som vi inngår i, spør Kaul og forteller at dette er et spørsmål som har begynt å oppta henne igjen i den senere tid.

Klimaendringene vi i dag står overfor har fått henne til å ta opp tråden der hun startet i 1973.

– Alt henger sammen. Innenfor rammen av kristendom, rettferdighet og menneskehetens naturgrunnlag, finner vi også kampen for rettferdighet overfor kvinner – og barna, de nye menneskene på jorden. Og hvordan kan religionene styrke sin evne til å forsvare livet på jorden som er skapt for å være godt, spør Kaul.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter