Nyheter

Fanger fikk anger etter pilegrimstur

Sterke inntrykk og endrede tankemønstre er resultatet av fangevandringene til Nidaros.

MF-professor Leif Gunnar Engedal har på oppdrag for Justisdepartementet intervjuet ti fanger som var på pilegrimstur i 2009. Det gjorde sterkt inntrykk.

– Jeg hadde unnet alle å være delaktig i disse intervjuene. Mange uker etter turen var det tydelig at de fortsatt var veldig berørt av det de hadde opplevd, sier Engedal, som i en årrekke også har vært tilknyttet Institutt for sjelesorg på Modum.

Presten er med. De innsatte på pilegrimstur representerer et stort spekter livssyn, fra aktivt troende kristne, passive medlemmer av Den norske kirke, ateister, humanister og aktivt troende muslimer.

– Men premissene har hele tiden vært klare: Dette er et tilbud med et kristent utgangspunkt, der presten er med, sier Engedal.

– Hva har berørt de innsatte?

– Noe av det kan oppsummeres i uttrykket anerkjennelse. Det å få være en pilegrim – på like fot med betjentene, prestene og andre pilegrimer de møtte – har betydd noe. Dessuten opplevde de en utrolig tillit og gjestfrihet der de ble innlosjert. Det gjorde et veldig inntrykk.

I en artikkel som kommer på trykk i Halvårsskrift for Praktisk Teologi i høst, refererer Engedal noen av uttalelsene. En av de innsatte sier:

«Det var helt utrolig! Ta for eksempel et sted som vi kom til en gård. Der bodde det en familie, og vi bodde i stabburet... Det var ingen problemer med noen ting. Enten det var vaskemaskin eller do eller dører eller hva som helst. Det var bare å bruke. Ingenting ble låst... Det var helt utrolig... De visste jo hvor vi kom fra... De så visst på oss som vanlige menneske, he, he... »

Anger. Noe annet som preget pilegrimsvandringen, var anger. Engedal sier at fangene «med stor alvor har gått inn i en refleksjon om hvordan og hvorfor livet har blitt som det har blitt».

En av de innsatte sier i intervjuet at han opplevde selve vandringen som «en måte å angre på».

«Du trenger ikke si det direkte til betjenten eller noen av de andre at du angrer. Men du kan si det til deg selv, liksom, at du faktisk angrer på det du sitter inne for, det som har skjedd», refererer Engedal.

Tilgivelse. Professoren forteller også at møtet med det hellige fikk et sterkt symbolsk innhold for flere. Det ble knyttet til samlinger i kirker og kapeller underveis, men ble spesielt sterkt ved reisens mål, Nidarosdomen.

En innsatt forteller at de hadde fått beskjed om å «legge noe tungt» inn i en stein som de hadde med seg underveis. Han understreker at han ikke la noe religiøst i det, men at det likevel fikk en ganske stor betydning for ham å få legge fra seg steinen på et alterbord inne i kirken.

En annen forteller at stemningen hadde vært «helt spesiell», og at «flere av fangene var ganske rørt» under opplevelsen.

«Når vi gikk ut derfra sa vi ikke noe til hverandre på en lang stund. Det var veldig høytidelig. Vi brukte fem minutter på å hente oss inn», uttalte han.

«Noe større.» – Var det en slags religiøs opplevelse?

– Det er viktig å få med seg at denne handlingen skjedde i et kapell i rammen av en liturgisk samling der det ble bedt bønner og de hadde en slags gudstjeneste. De innsatte uttrykker at dette var et møte med noe som er større, og et spørsmål om «dette større kan vise barmhjertighet – kan det ta imot hele den tyngden som den steinen representerer», svarer Leif Gunnar Engedal.

– En kristen ville kunne bruke uttrykket «å være tilgitt»?

– Noen har gitt eksplisitt uttrykk for at de tolket det slik, og en sier at «alle mennesker burde oppleve å bli tilgitt».

Entusiastisk. Engedal sier at Justisdepartementet har vært entusiastisk over undersøkelsen.

– Kriminalomsorgen er naturlig nok opptatt av om dette har hatt rehabiliterende virkning. Det kan dette lille prosjektet ikke si noe om. Det jeg kan si, er at man underveis helt klart har gjort en type erfaringer som åpner muligheten for helt vesentlige endringer, sier Engedal, som mener dette vil være avhengig av blant annet oppfølgingen i ettertid.

– Det er veldig viktig at dette ikke bare ble et stunt underveis i soningen, men blir fulgt opp, i fengselet men også når de kommer ut igjen. Det er da den kritiske fasen kommer for alvor, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter