Etterlyser mer anger og mindre kos på sommerstevne

Det er redaktør i Frikirkens organ Budbæreren, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, som spør. Hun kjenner uro for om kristne søker kos fremfor selvransakelse på stevner. Wiecek savner mer anger over å være på gal vei – og vilje til å endre livet.

LES OGSÅ: Slik trekker de 100.000 til sommerstevner

Åndelig spa. – Det kan virke som at 40-50-åringer kun reiser på kristne stevner for en ­årlig forpleining. Ja, til et åndelig spa. Så reiser vi rett tilbake til et hverdagsliv der ikke alt stemmer. Det kan handle om kall, tidsbruk og relasjoner.

Det krever mot å skape stevner som utfordrer slik at de blir avgjørende for livsvalg til både ungdom og oss som er midt i livet, påpeker Wiecek.

– At så mange drar på stevner, sier noe om lengselen. Men, lar vi oss utfordre? Skal vi leke ­kristenlivet?

LES OGSÅ: Bibelfilmer ble latterliggjort av kritikerne – nå frir kino til stevnefolket

God opplevelse. – Kan det bli for mye kos og for lite utfordrende tale under deres stevner, Erik Furnes?

– Jeg kjenner meg ikke veldig godt igjen i at våre stevner ikke er utfordrende, svarer general­sekretæren i Indremisjons­forbundet (ImF).

Organisasjonen holder stevner for tre ulike målgrupper; de over 55, ungdom og familier.

– Kveldsmøtene på familiecampen i Lyngdal er i vekkelses­tradisjonen som vi er en del av.

Furnes er imidlertid enig med Wiecek i at kristne miljø kan bli for opptatt av koselig stemning.

– Det er en fare i all moderne­ menighetsplanting at man så sterkt ønsker å gi folk en god opplevelse av tilhørighet at selvransakelsen får mindre plass.

SE OVERSIKTEN OVER SOMMERENS STEVNER: Stevneguiden 2014

Betimelige spørsmål. Øyvind Åsland, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), ser også behov for selvransakelse under ­sommer­stevner.

– Wieceks spørsmål er abso­lutt betimelige. Det er en frist­else på sommerstevner at man samler flest mulig, nyter s­ommeren og toner ned det ubehagelige i forkynnelsen. Men utfordringer er ikke fraværende i vår sammenheng.

Tematikken ble nylig disku­tert i organisasjonen, under planleggingen av neste års ­general­forsamling.

– Vi ønsker å formidle gode bibelske tema som kan gi trøst, vekke opp, skape omvendelse og nytt liv, sier Åsland.

– Hvilket markedsgrunnlag vil et stevne som har ­anger som hovedtema kunne ha, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek?

– Nei, det vil jeg ikke ha en mening om. Temaformu­leringen er ikke det mest avgjørende. Mitt ønske er at stevner legger til rette for skriftemål og andre ytre handlinger som vitner om indre oppbrudd og ran­sakelse. Det kan vel bety noe for 50-åringer også, ikke bare for tenåringer, svarer Wiecek.

– Hvordan er troens alvor og utfordring synlig på deres ­stevner, Erik Furnes i Indremisjonsforbundet?

– Deltakerne skal på ulike måter få gi respons på forkynnelsen. Det kan være å komme frem til forbønn eller at de blir invitert til samtale.

Dårlig samvittighet. Det tales­ mindre og annerledes om synd nå enn før ifølge første­amanuensis Irene Trysnes, som har skrevet doktoravhandling om kristne sommerstevner.

– Vi er redde for å skape dårlig samvittighet. Det kjenner ­både talere og ledere på, sier ­Anne-Kristine Bjørgsvik ­Wiecek i Budbæreren.

– Dårlig samvittighet er kjip motivasjon. Motivasjonen for å utfordre må være Guds ord om at han er med oss og ønsker å bruke oss i hverdagen. Samtidig må vi snakke om å vende om dersom vi er på gal vei.

Øyvind Åsland i Misjons­sambandet sier det krever mot å tale om synd.

– For 50 år siden var det for mye forkynnelse om synd, og måten vi snakket om temaet på var ikke alltid like bra. Generelt sett tror jeg pendelen har ­svinget slik at vi snakker for lite om synd i dag.

Åsland mener det er veldig ­alvorlig dersom tale om synd ikke er til stede på kristne sommer­stevner.

Indremisjonsforbundets forkynnere taler ikke mindre ­tydelig om synd enn før, ­erfarer Furnes.

– De holder frem Guds ord og hellighet. Talen om synd opp­lever jeg er til stede. Tidlig­ere har den kanskje vært litt mer kulturelt betinget.

Milepæler. Åsland og Furnes bemerker at deres felles ungdomsarrangement UL har ­tydelig forkynnelse om synd og utfordrer til misjonerende livsstil. Det radikale som tenåringer og unge voksne tar del i, kjenner Wiecek en lengsel etter.

– Vi trenger stevner som mile­pæler i livet. Dette gjelder­ ikke bare i tenårene. Hurra for at familie­stevner er fine for ­barna. Men vi voksne trenger ­oppbrudd også.