En stille motkultur

Det kan ikke bli roligere. Bare vinden høres som et forsiktig brus over tretoppene. Selv de sangglade fuglene har tatt en pustepause. Sola speiler seg i det blå vannet som utgjør en behagelig kontrast til det grønne gresset. De røde husene står i stil med bringebærbuskene som bugner av overmodne bær. Noen mennesker lister seg rundt på tunet, men ikke et ord ytres. Det skal nemlig være stille nå. Helt fram til kaffen står på bordet i ettermiddag. Da er det lov å snakke sammen noen minutter om hva Gud har sagt gjennom stillheten.

Avkobling. Vertskapet på Tomasgården er overbevist om at Gud taler når vi er stille. Derfor bruker tre medarbeiderne gjerne ferien sin til å hjelpe andre å koble av fra aktiviteter, ansvar og lyd.

Vi er en stille motkultur. Mot mediesamfunnets jag, arbeidslivets stress og familiehverdagens ansvar. Her kan man komme og bare være, sier Virve Tynnemark. Hun leder retreaten som har samlet syv deltakere fra Norge og Sverige.

Hvem de er og hvorfor de har kommet, vet Tynnemark ikke. Og hun spør ikke heller. Retreatbevegelsens filosofi er at ingen av deltakerne skal plasseres i bås. Ei heller skal de trenge å forklare seg for noen. Det løses ved å vite minst mulig om hverandre.

Vi vet at folk kommer hit for å søke Gud. Men det skal de få gjøre på hver sin måte. Tidebønner og meditasjonstid er hjelpemidler, men vi vil unngå enhver form for prestasjonskrav, sier Tynnemark.

Stillheten. Tomasgården ligger bokstavelig talt på svenskegrensen, ved Kornsjø, lengst sør i Østfold. På den andre siden av vannet ligger søta bror. Men det er ingen harryhandel her. Selv togstasjonen er nedlagt på grunn av liten trafikk. En enkel landhandel utgjør det eneste kommersielle tilbudet i området. Stillheten råder. Det passer Tomasgården perfekt.

Når man møtes i stillheten vokser det fram et sterkt fellesskap. Man går inn i de bibelske fortellingene selv og møter troens hovedperson. Deltakerne forteller at de kommer ut med nye krefter og et møte med Jesus, forteller Lise Hyllemo, en annen av vertskapet på Tomasgården.

Stevneshopping. Retreatbevegelsen har vokst fram i Norge siden 1950-tallet, da Sandom retreatsenter i Ottadalen ble etablert. Under Edin Løvås' innflytelse startet flere sentre, blant annet Tomasgården. I sommer tilbys det retreater 14 steder i landet. Profilen varierer, men stillhet, bønn og ettertanke er en fellesnevner for samtlige. Tynnemark tror den alternative profilen til mange andre kristne sommerstevner gjør retreater ekstra attraktive.

Mange sommerstevner gjenspeiler hverdagen vår. Det er mye lyd, høyt tempo og mange inntrykk. Man drar på stevneshopping avhengig av hvilken predikant eller artist som kommer. Slik styrer markedskreftene også stevnesommeren. Når får man rom til å reflektere over sine egne erfaringer og troens opphavsmann? spør hun.

Sjelesorg. Tryggve Knudsen har vært på retreat på Tomasgården 8-9 ganger. I år er han med som kokk og praktisk medarbeider.

Jeg hadde lenge mye ansvar på jobben og i menigheten. Da var det utrolig deilig å komme hit uten å måtte ha omsorg for andre enn meg selv. Sommerstevner er ikke noe for meg. Rytmen her på Tomasgården var det jeg trengte, forteller han.

Deltakerne betaler mellom to og fire tusen kroner for fem dagers retreat. Prisen er fleksibel avhengig av deres økonomisk situasjon. Vertskapet lager maten, leder gudstjenesten hver morgen og er tilgjengelige dersom noen ønsker en sjelesorgsamtale.

Retreater kritiseres for å være en egotripp med Jesus. Men vi trenger pustehull for reflektere og unngå at omstendighetene styrer våre valg. Utbrenthet og stress er utslag av at den gode rytmen er på avveie. Her er vi for å finne tilbake til den, sier Tynnemark.

Løftet hode. Utenfor gjør en av gjestene seg klar til en kanotur på Kornsjø. Alene. De syv deltakerne disponerer kano og sykler når de skal meditere over dagens tekst fra Johannesevangeliet.

Det største er å få se mennesker som har vært nedbøyd reise herfra med løftet hode. De vet at de er elsket av Gud fordi det er en erfart virkelighet, sier Tynnemark.

Hun erkjenner at stillheten som råder på Tomasgården gjør at hun bare aner hva som skjer på innsiden av inni retreatdeltakerne denne uka. Men hun aner nok til å ha tro på stillhetens kraft.