Nyheter

En gang var dette mennenes arena

Da søndagsskolen startet i Norge var det menn i dress som lærte barna bibelhistorier og kristne sanger. Nå er 4 av 5 søndagsskoleledere kvinner.

Lommedalen kirke gjøres klar til gudstjeneste. En praksisprest fra teologisk fakultet øver inn liturgien med organisten. Orgelbruset fyller rommet, snirkler seg gjennom lokalet og opp trappene til et fargerikt rom som lukter av plastelina og nytente fyrstikker. Orgellyden er nesten forsvunnet. Midt i rommet sitter søndagsskolelærer Linn Rieber og spisser fargestifter.

– Jeg skal fortelle om da apostelen Peter nektet tre ganger at han kjente Jesus, for det er en veldig fin historie, sier Rieber.

Flanellografen er allerede klar – filtfigurene av et bål, Jesus og Peter også. Etter fortellingen skal barna tegne hanen som gol etter Peter hadde fornektet Jesus.

Den pensjonerte lærerinnen har ledet søndagsskolen så lenge at hun sier «alltid».

Få menn

Noen måneder tidligere, og i et langt mindre fargerikt rom: Ansatte i Søndagsskolen Norge er samlet på Jeløya til konferanse. På konferansen er Helge Åkernes; sunnmøring, kristen, mann og søndagsskolelærer.

– Jeg unner flere menn gleden ved å være søndagsskoleleder, sier Åkernes.

Etter 16 år i søndagsskolen ble han på heltid søndagsskolekonsulent i Sunnmøre krets. Av 280 ledere i kretsen er det bare 30 menn.

Det gjenspeiler landsstatistikken, som viser at nær fire av fem av lederne i Søndagsskolen Norge er kvinner.

I alt er det omtrent 6.500 ledere i de 1.350 enhetene i Søndagsskolen Norge.

– Hva er forklaringen på den enormt sterke kvinnelige dominansen, generalsekretær Erling Ekroll?

– Det kan være etterslep av et tradisjonelt kjønnsrollemønster, og en forståelse at mødre og kvinner er best til å ta seg av barna. Men sånn er det selvsagt ikke.

– Hva gjør mennenes fravær i kristent barnearbeid med gudsbildet som utvikles?

– Hvis barna bare møter kvinner på søndagsskolen kan det gjøre noe med identitetsdannelse og gudsbilde: Hvor viktig er Gud egentlig når menn ikke vil bruk tid på å formidle tro og liv, spør Ekroll.

Feminin kristendom

Fraværet av menn blir hovedsakelig sett på som et problem, fordi det bidrar til å forsterke kjønnsrollemønstrene i kirken. Det tegnes et bilde av at det bare er damer som kan bli søndagsskoleledere. Den danske presten Poul Joachim Stender mener derimot at mange kvinner først og fremst påvirker kristendommens profil.

«Det er så mange bløte verdier i kirken. Kjærlighet, tilgivelse, saktmodighet, ydmykhet. Vi mangler mannsmentalitet i folkekirken», skriver han.

Han ser på statistikken: 60 prosent av prestene i Danmark er kvinner og 70 prosent av alle prestestudentene. Han er redd for at kristendommen skal bli for enfoldig – kvinnelig.

Nå er ikke statistikken blant prestene lik i Norge. Her er det fortsatt menn som oftest ikler seg prekekjolen.

– Det som ofte blir sett på som maskuline verdier er noe kirken bør stå imot. Verdier som militarisering, selvhevdelse og selvrealisering. Hvis du ser på historiene om Jesus, forfektet han mange verdier som vi i dag karakteriserer som feminine, sier Halvor Moxnes.

Han er professor emeritus på Det teologiske fakultetet på Universitetet i Oslo, og har mange forskningspoeng innen temaene kjønn og samfunn – foruten teologi.

– Vil det påvirke forkynnelsen i søndagsskolen, at det er så stor overvekt av kvinner?

Søndagsskolelederne forteller Jesus-fortellinger, og mange av fortellingene handler om at Jesus møtte menn. Selve materialet man har å jobbe med, spesielt i Det gamle testamentet, handler om menn. Jeg er ikke bekymret for at det er kvinner som forteller disse historiene, sier Moxnes.

– Dette er nok et sidespor, men hvilket bilde tegnes av kvinnene som Jesus møter?

– Det er ofte kvinner som fortsetter i de tradisjonelle kvinnerollene. Da Peters svigermor var syk, ble hun helbredet av Jesus, for så å «stå opp og lage mat til Jesus og disiplene». Vi kan jo lure på om evangelistene har forsøkt å tildekke kvinnenes rolle i de tidlig kristne gruppene, sier han.

Drille, dreie: damegreie

I Lommedalen har søndagsskolen begynt. Ti barn og fem foreldre – tre av dem menn – sitter og hører på historien om Peter og hanen som gol. Hvordan Peter angret, gråt og senere fikk tilgivelse av Jesus.

– Jeg syntes det var viktig å fortelle at det gikk bra til slutt, så det ikke ble en trist historie, sier Linn Rieber.

Når fortellingen er over og Jesus og Peter er forenet, skal barna fargelegge en hane. Flanellografen blir stående med filtfigurene på.

– I dag syntes jeg det passet å tegne, men vanligvis gjør vi ikke det. Guttene blir fort mette av jenteaktiviteter. Det kan bli for mye av det, for det er så mye enklere å sette i gang jenteaktiviteter.

Det er to søndagsskolegrupper i Lommedalen. Rieber har den yngste gruppen. Den andre gruppen, for barn i skolealder, har en mannlig leder: Tor Øystein Seierstad. De to lederne møtes i gangen mellom de to søndagsskolerommene.

– Hvordan gikk det med deg i dag, spør Rieber.

– Bra. Jeg hadde en powerpoint med quiz, svarer han.

Han viser henne presentasjonen.

– Å, det ser avansert ut, sier hun.

Seierstad vil ikke at søndagsskolen skal bli forbundet med kvinneaktiviteter.

Hvorfor er det så få menn som er søndagsskoleledere?

– Mange menn tenker at for å bli søndagsskoleleder må de like å synge og spille, male og lignende. Tenk heller motsatt: hva kan jeg bidra med, som jeg synes er gøy. Ta med en ødelagt sykkel som barna kan skru på, driller, dreibenker. Det syns jenter også er gøy, sier han.

Flere menn tidligere

Kvinnene har ikke alltid styrt søndagsskolen. Alf Danbolt, søndagsskolehistoriker og tidligere generalsekretær i Søndagsskoleforbundet, sier at kjønnsbalansen blant søndagsskoleledere har endret seg sterkt. Det var menn som gikk i bresjen for søndagsskolearbeidet.

– De som startet og stod i spissen for søndagsskolene på slutten av 1800-tallet var prester og indremisjonsformenn. Kvinner kom med som søndagsskolearbeidere helt fra starten, men var i klart mindretall. Møter for søndagsskolearbeidere var mannsdominerte forsamlinger.

Slik var det også langt oppover på 1960- og 1970-tallet: Menn var i flertall, påpeker Danbolt.

I 1964 var det 55 prosent søndagsskolemedarbeiderne menn og 45 prosent kvinner.

Helge Åkernes tror inntrykket av tidligere tiders søndagsskoleledere – menn i dress – er en del av årsaken til at få menn melder seg nå.

– Noen av dem vi vil ha tak i, har et feilaktig bilde av hva en søndagsskoleleder må være: En supermann som kan ta de fleste utfordringer på strak arm, sier Åkernes.

– Er det ikke slik?

– Selvsagt ikke. Vi vil helst ha en ledergruppe som er mangfoldig, sier han.

Dårlig selvtillit

Åkernes skjønner ikke hvorfor menn ikke melder seg til søndagsskolen, når mange lett melder seg som for eksempel fotballtrenere. Han mistenker at det ofte har med selvtillit å gjøre.

– Vi er litt beskjedne og usikre på troen og vår egen evne til å formidle tro og liv til andre. Kanskje er dette med å snakke om sin kristne tro også blitt mer fremmed blant kristne, og særlig blant oss menn, sier han.

Generalsekretær Erling Ekroll mener menighetene ofte tenker for tradisjonelt når de skal rekruttere folk til bestemte oppgaver.

– Altfor ofte spørres menn om det som regnes som typiske mannsoppgaver: De kan gjerne sitte i styrer, drive med penger og forvaltning. Det er nok først og fremst kvinner som blir spurt om å være ledere i søndagsskolen, sier Ekroll.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter