Nyheter

Én av ti prester har oppført seg upassende

Det viser tall fra Nidaros.

Spredning av fortrolige opplysninger fra prekestolen. Seksualiserte vitser. Ustelt fremtoning. Beruselse på jobb.

– Prostene er opptatt av at mange av disse hendelsene er svært synlige og går på kirkens troverdighet løs, sier prost Nils Åge Aune i Sør-Innherad til Vårt Land.

Det er i hans ferske kartlegging at de «upassende» hendelsene kommer fram.

LES MER: Tar ikke tak i vanskelige prester

‘Skader troverdigheten’

Vårt Land skrev i går om prost Olav Rune Ertzeids forskning på hvordan kirkeledere håndterer prester som begår overtramp. Ertzeid uttalte at «det store problemet ikke er «problemprestene», men kirkeledere som er altfor snille, utydelige og usikre på egen lederrolle».

Nils Åge Aunes funn og vurderinger om «avvik i presters adferd og kvalitet på utført tjeneste» er langt på vei sammenfallende med Ertzeids konklusjoner.

– Det er ikke oppsiktsvekkende at «avvik» og uakseptabel adferd forekommer blant prester, og jeg tror ikke dette er mer utbredt i presteskapet enn i andre yrker – snarere tvert imot. Men verken mine prostekolleger eller jeg vil bagatellisere omfanget av oppførsel som er blitt opplevd som upassende, sier Aune.

Han understreker at de rapporterte tilfellene har ulik alvorlighetsgrad og at overtrampene har skjedd på ulike tidspunkter.

LES MER: Innrømmer for dårlig ledelse

Avvikene

I fjor foretok Aune en kartlegging blant prostekollegene i Nidaros (trøndelags-fylkene) om «suksesskriterier og kritiske faktorer i personalbehandlingen», med spesiell vekt på utfordringer som er vanskelig for prosten – prestens nærmeste leder – å håndtere. Dette er blant funnene som går igjen:

Noen proster omtaler det en kan kalle uakseptabel omgangsform i møte med kollegaer. Dette går på alt fra måten å tiltale hverandre på, til å unnlate å hilse når en kommer på kontoret.

Manglende bevissthet i omgang med taushetsplikt. Ett 
eksempel handler om at opplysninger fra en fortrolig samtale senere ble brukt i en preken.

Påkledning. I tre prostier rapporteres det om upassende antrekk i møte med menigheten, eller at en er synlig ustelt.

Alkoholvaner. I tre prostier rapporteres det om prester som har opptrådt synlig beruset.

Flere proster rapporterer om seksualiserte vitser som fortelles på feil sted, eller om en «klemmekultur» som oppleves invaderende eller grenseoverskridende.

Tre av prostene rapporterer om prester som har fått påtale på utilbørlig opptreden på 
sosiale media.

Upassende språkbruk overfor konfirmanter omtales i to prostier.

LES MER: Problemprester er verre enn andre problemkolleger, skriver redaktør

‘Krevende’

Nidaros-prostene som Aune har intervjuet, rapporterer er det er aller vanskeligst å forholde seg til prester med «krevende personlighetstrekk». Prostene omtaler dette som personlighetstyper som oppleves å gå på kirkens troverdighet løs, og som kommer konflikter og klagesituasjoner.

– Dette er ofte episoder som prosten må rydde opp i. Det kan være små og store konflikter som må løses. Det kan være at prosten må ta imot pårørende som klager. Enkeltvis representerer gjerne disse episodene ikke noe ekstraordinært, men summen av dem over tid som oppleves utmattende både for prost, medarbeidere og menigheter, og som skaper frustrasjon som virker handlingslammede for virksomheten

Finnes overalt

Aune­ konstaterer at bredden av disse sakene er stor, og at hans proste-­intervjuer viser at de finnes i nesten alle prostier.

Personlighetene de representerer fordeler han i disse hovedkategoriene:

* Den devaluerende presten. («De andre er udugelige!»)

* Den selvopphøyende presten. («Jeg er siste mann på skansen!»)

* Den egenrådige presten. («Jeg gjør som jeg vil!»)

* Den infantile presten. («Stakkars meg!»)

*Den narsissistiske presten. («Se meg!»)

Konfrontasjon best

Nils Åge Aune presenterer sin undersøkelse i seneste nummer av Tidsskrift for praktisk Teologi. Der skriver han at den største suksessfaktoren i prostens tilnærming til menighetsprester som har oppført seg upassende eller ikke utført jobben godt nok, er at prosten er «tett på», at den uønskede hendelsen konfronteres og at det skjer innen kort tid.

– Noen proster synes imidlertid å vente lenge med å konfrontere i håp om at saken skal løse seg av seg selv, konstaterer Aune.

Han mener kirken bør skjerpe rutinene ved tilsetting av prester.

– Ut ifra referanser og litt for summariske intervjuer vet vi ofte lite om hvordan søkere kan fungere i tjenesten, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter