Dypt uenige om homoliturgi

– Nei, det er jeg dypt uenig i, protesterer Øivind Benestad i Stiftelsen MorFarBarn.

Kirkerådets nestleder, Kristin Gunleiksrud, derimot, gir Byfuglien sin fulle støtte.

Mandag legger Bispemøtets samlivsutvalg fram sin utredning. I en kronikk i dagens Vårt Land fastslår utvalgsleder Byfuglien at det er «et tydelig flertall i utvalget som ønsker at homofile og lesbiske par får mulighet til å formalisere sitt samliv offentlig og bli bedt for i kirken».

Byfuglien er en del av dette flertallet.

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT.NO

• Da blir det homovigsler, skriver Marie Rein Bore
• Hans Aage Gravaas skriver om Samlivsutvalgets innstilling og økumeniske konsekvenser

Uenighet. «Dette er det uenighet om i kirken. Det vil det være også i fremtiden. Mitt håp er at et godt samtaleklima og respekt for andres synspunkt fører til at Den norske kirke fastsetter liturgier som inkluderer likekjønnede ektepar. Det truer ikke kirkens enhet, men viser at det er rom for ulike syn på viktige spørsmål i kirkens fellesskap», skriver Helga Haugland Byfuglien.

Øivind Benestad, medlem av Kirkemøtet og talsmann for stiftelsen MorFarBarn, er uenig:

– Liturgi er lære. Det betyr at dersom Kirkemøtet vedtar en liturgi for vigsel av likekjønnede, innebærer det at kirken forandrer hele sin skapelsesteologi på familieområdet. Det mener jeg at kirken aldri kan gjøre.

– Kirkesplittende. Benestad mener innføring av en slik liturgi helt klart vil være «kirkesplittende»:

– Her er jeg enig i det Bispemøtt uttalte i 1997: Å sidestille likekjønnet samliv med ekteskap mellom mann og kvinne, strider mot etiske prinsipper i Bibelen og må betegnes som kirkesplittende vranglære.

Benestad har tidligere uttalt at dersom det kommer en liturgi for vigsling av homofile og lesbiske «blir jeg hjemløs i Den norske kirke og må finne meg et annet åndelig hjem».

Kristin Gunleiksrud, nestlederen i Kirkerådet, er derimot svært glad for «at flertallet i samlivsutvalget går inn for at også homofile skal få lov til å love hverandre evig troskap:

– Jeg er begeistret fordi jeg tror på kjærligheten og på ekteskapet, sier hun.

– Jeg mener at dette spørsmålet ikke er kirkesplittende. Og jeg skal gjøre hva jeg kan for å bidra til å skape det samtaleklima og den gjensidige respekt som gjør at kirkens enhet ikke trues. Dette er et dypt samvittighetsspørsmål hvor vi konkluderer ulikt. Det er det rom for i kirken, både ulikhet og respekt, sier Gunleiksrud.

Vårt Land lyktes søndag ikke i å få Kirkerådets leder, Svein Arne Lindø, i tale om denne saken.

Langvarig arbeid. Bispemøtets samlivsutvalg har i mer enn tre år arbeidet ut fra bestillingen: «En grundig, teologisk gjennomgang av kirkens ekteskaps- og samlivsetiske forståelse.»

Det har knyttet seg størst offentlig interesse til hva utvalget vi si om homofilt samliv og vigselsliturgi for homofile.

Lite om homofili. Men etter hva Vårt Land forstår utgjør temaet homofili under 10 prosent av utvalgets sluttdokument på omlag 100 sider.

Et annet stridstema som blir grundig drøftet er samboerskap. Dette er en samlivsform som i dag er meget utbredt, også blant mennesker som er aktive i kirke- og kristenliv. Men Den norske kirke har ikke uttalt seg offisielt om dette temaet siden Bispemøte-uttalelsen fra 1995.

Samlivsutvalget har vært nødt til å gå inn det som er blitt en stadig mer aktuelt tema: Kan mennesker som lever i samboerskap vigsles eller ordineres til kirkelig tjeneste?

Klart nei. I 1995 sa Bispemøtet klart nei til dette:

«Medarbeidere i kirken må ikke med sitt liv vitne mot ekteskapet som Guds gode ordning. Det er ikke forenlig med de krav kirken stiller til sine ansatte å etablere seg i samlivsforhold utenom et ordnet ekteskap.»

Det er ingen grunn til å regne med at utvalgets råd er like entydig nå.

Ut fra utvalgets brede sammensetning er det uten tvil stor sprik i konklusjonen om dette og mange andre samlivsetiske temaer. Vårt Land har fått bekreftet at utvalget ikke er delt i to leirer ved alle avstemninger. Det er mange variabler og nyanser i de enkeltes vurderinger av temaene.

Men utvalget vil stå samlet bak store deler av innstillingen, fordi mye av teksten er en beskrivelse av ulike posisjoner og argumentasjon for standpunkter.