Dropper plikt-kirkegangen

Oppslutningen om gudstjenester i Den norske kirke går ned, og også antall barn som døpes er synkende. En ny gudstjenestereform skulle snu trenden, men forløpig ser man ikke en slik effekt. Agder og Telemark bispedømme har derfor spurt de som kommer om hvorfor.

– Vi ville finne ut hva som får folk å gå i kirken. Dette var ikke en grundig, vitenskaplig undersøkelse, men den gir en del interessante svar på hvorfor folk går, sier Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark.

LES MER: – Kom altfor sent på banen da dåpstallene begynte å falle

Hvorfor kommer du?

I en undersøkelse har de stilt gudstjenestedeltakere i 14 ulike menigheter to spørsmål:

• Hva gjør at du går på gudstjeneste?

• Hva er til hinder for at du går på gudstjenestene?

Bispedømmet mottok i overkant av 1.100 svar.

– Hva var mest interessant?

– Svarene viser at mennesker som kommer til kirken får styrket troen. Det er et positivt funn, sier Reinertsen.

– Hva har opp igjennom årene vært viktige elementer for deg i en gudstjeneste?

– Det er mange ting. Både sangen og forkynnelsen en viktig, i tillegg til fellesskapet. Hvis fellesskapet ikke er godt, er terskelen for å komme inn i miljøet høyere. En varm menighet som ser folk, er et sted der folk trives godt, sier biskopen.

LES MER: – Dåpsnedgangen er kirkens største utfordring, mener Helge Simonnes

Tre på topp

Dette var de høyest rangerte grunnene til at folk oppsøkte en gudstjeneste:

• Jeg føler meg hjemme i gudstjenesten.

• Gudstjenesten stryker troen min.

• Gudstjenesten gir meg høytid og rom for ettertanke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tre på bunn

Disse grunnene ble lavest rangert:

• Jeg blir spurt om å gjøre noe.

• Pliktfølelse, jeg syns jeg må.

• Jeg får skyss eller blir invitert.

LES MER: Barndommens kjedelige gudstjenester

Lite plikt

Erling Birkedal, prosjektleder ved Det teologiske menighetsfakultet, har jobbet med menighetsutvikling i rundt 40 menigheter.

– Jeg tror mange oppsøker kirken fordi det bekrefter troen og de kjenner seg hjemme – dette gjelder de såkalte kjernetroppene. Andre kommer fordi musikken er flott, gudstjenesten er høytidspreget eller de er en del av et dåpsfølge, sier Birkedal.

– Pliktfølelse kom nest nederst på listen over overfor folk fikk til gudstjeneste. Er dette overraskende?

– Nei, det er mindre pliktfølelse i dagens samfunn. Men noen av oss i godt voksen alder er vokst opp i en tradisjon der man går i kirken, uten at man vil kalle det en plikt. Har man gått til gudstjeneste i 50 år, er det naturlig å fortsette, sier han.

LES MER: Kirkegjengere mest fornøyd med kjærlighetslivet

Stemning – ikke ord

I 2000 var Ida Marie Høeg prosjektleder for den første, og hittil eneste, undersøkelsen blant medlemmer av Den norske kirke. Den gang ble medlemmene spurt om hvilke sider ved gudstjenesten de likte godt.

– Det var gudstjenestens sakrale preg: Høytideligheten, stillheten og orgelspilling som gudstjenestedeltakerne satte mest pris på, sier Høeg, forsker med KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

I tillegg til dette var salmesangen viktig.

– Det er ikke ordene alene og det rent kognitive som appellerer til flertallet av kirkemedlemmer. Ordene blir meningsfulle når de går sammen med et musikkuttrykk, eller kan understøttes av erfaringer med rom og liturgi, sier Høeg.

– Spesielt for Agder

Hun tror svarene om å «kjenne seg hjemme» i kirken er spesielt for Agder-fylkene.

– Utenfor Agder-fylkene tror jeg høytidsstemning har en større betydning.

– Hvorfor tror du det er slik?

– I Agder-fylkene er det en høyere andel av befolkningen som går jevnlig til gudstjeneste, derfor er det ikke rart at mange svarer de føler seg hjemme og opplever seg som en del av fellesskapet, sier forskeren.

Hun tror at hvis man hadde gjort en ny, landsomfattende undersøkelse nå, ville elementer som lystenning og nattverd vært viktige for folk på en gudstjeneste.

– Lystenning har slått godt an de siste årene. I tillegg har altergang blitt mer normalisert. Flere mottar nattverd når de går i kirken, sier Høeg.