Diakonal tilfredshet

TØNSBERG: Diakonene håper og tror at vedtaket i helgen styrker diakontjenesten i kirken.

[ LES ALLE SAKENE FRA KIRKEMØTET ]

En gledens dag. – Vi opplever dette som en gledens dag for diakonene og for diakonien i kirken. Men vedtaket betyr ikke at vi nå er i mål. Snarere oppfatter vi dette som starten på en mer offensiv satsing på diakoni, sier Jarle Klungrehaug fra Oslo bispedømmeråd.

Han er den eneste diakonen med stemmerett på Kirkemøtet.

LES MER: Trosfrihet også for kirkestatsråden

Omkamper. I flere tiår har debatten om diakontjenestens plass i kirkens tjenestemønster gått fram og tilbake i ulike kirkelige fora, med stadig nye teologiske og kirkepolitiske omkamper.

Det som bidro til å løse opp denne gamle, gordiske kirkeknuten var at Bispemøtet for et drøyt år siden bestemte seg for å legge til side den såkalte embetstenkningen. I stedet ville de finne en ordning som gjør at Den norske kirke får en sidestilt inkludering mellom de ulike, vigslede stillingene.

LES MER: Ber døgnet rundt for Kirkemøtet

Tjeneste, ikke embete. Bispemøtet anbefalte at man i fremtiden unnlater å omtale den konkrete stillingskategori «prest» med betegnelsen «embete», men i stedet snakker om «tjeneste».

Dette har Kirkemøtet nå fulgt opp. I det enstemmige vedtaket heter det at diakontjenesten er «en selvstendig og nødvendig tjeneste innenfor rammen av fellesskapet av tjenester i kirken».

Flere stillinger. Kirkemøtet mener det er nødvendig å opprette flere diakonstillinger. De har på bakgrunn av målsettinger i regjeringens Soria Moria-erklæring «forventninger om en betydelig økning» gjennom tilførsel av statlige midler i denne stortingsperioden.

Kirkemøtet mener at det innen 2015 må være minst en diakonstilling i hvert prosti, og «på sikt må alle menigheter enten ha diakonstilling eller tilgang til diakonal kompetanse».