Nyheter

De kaller seg kristne, men 2 av 3 blir ikke trodd

Utlendingsnemnda skiller mellom «ekte, indre kristen overbevisning» og «de som hevder å være konvertitter av strategiske grunner».

Bare 11 av 35 afghanske asylsøkere ble trodd på at de vil bli forfulgt for sin tro i hjemlandet. Tallene er hentet fra en gjennomgang som Utlendingsnemnda (UNE) har foretatt av asylsaker i 2013, der søkeren kom fra Afghanistan.

– De som hevder å være konvertitter av strategiske grunner, for å få oppholdstillatelse, har etter vårt syn ikke et beskyttelsesbehov, sier seksjonssjef i UNE med ansvar for asylsaker fra Afghanistan, Georg Magne Rønnevig.

Nylig slo Borgarting lagmannsrett fast at to afghanere som nå er bosatt i Rogaland, snakker sant om sin konvertering til kristendommen. Lagmannsretten uttaler at konvertittenes tro i «tilstrekkelig grad har vist seg å være troverdig». Som følge av dommen får afghanerne nå asyl.

Dermed har to rettsinstanser overprøvd UNEs vurdering av disse asylsøkernes religiøse troverdighet. UNE bekrefter overfor Vårt Land at de ikke kommer til å anke.

Vurdere tro. At dommen nå er rettskraftig, må få følger for hvordan UNE forholder seg til konvertitter, mener tre kirkelige toppledere: Generalsekretærene i Kristent Interkulturelt Arbeid, Norges kristne råd og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke går i et debattinnlegg hardt ut mot hvordan UNE behandler kristne konvertitter og vitneutsagn fra menigheter:

«Det er svært vanskelig å skulle vurdere troverdigheten av et annet menneskes religiøse tro. Når bevisbyrden legges på konvertitten, kan en lure på om staten opererer med doble standarder (...) dørterskelen synes å være vesentlig høyere for en konvertitt som forventes å kunne ‘bevise’ sin tro gjennom både dokumentert, langvarig kirkegang, artikulert troshistorie og avanserte kunnskaper om kristendommen. Dette er tester et gjennomsnittlig, norsk kirkemedlem sannsynligvis ikke ville bestått», heter det i uttalelsen.

Alvor. Seksjonssjef i UNE for asylsaker fra Afghanistan, Georg Magne Rønnevig, sier de behandler sakene med stort alvor.

– Vi opplever det som en vanskelig og krevende oppgave.

– Mellomkirkelig råd lurer på hvordan man kan «måle» tro og at sakene kan avgjøres på skriftlig basert informasjon. Tar dere hensyn til at mange fra for eksempel Afghanistan kan være analfabeter og er mennesker på flukt under press?

– Vi må ta hensyn til alle opplysninger i de enkelte sakene, også om klageren er analfabet. Vår oppgave er å gjøre en helhetlig vurdering av alle opplysninger i saken.

– For ett års tid siden uttalte UNE at «ingen skal behøve å reise tilbake til sitt hjemland og skjule sin tro», står det ved lag?

– Det kan jeg si krystallklart: UNE pålegger ingen å skjule sin religion.

Avslag. – Men konvertitter blir sendt tilbake til for eksempel Iran med begrunnelsen at dersom personen ikke misjonerer eller blir en kristen leder, så går det greit?

– Det er snakk ulike situasjoner i ulike land. Når det gjelder for eksempel Afghanistan så vil konvertitter med en ekte, indre kristen overbevisning risikere forfølgelse. De får beskyttelse i Norge. De som hevder å være konvertitter av strategiske grunner, for å få oppholdstillatelse, har etter vår syn ikke et beskyttelsesbehov.

I 2013 behandlet UNE 35 asylsaker der personer fra Afghanistan søkte om opphold i Norge på bakgrunn av konvertering til kristen tro. I 11 av sakene ble konvertering ansett til å være reell, og personene fikk oppholdstillatelse.

Det er annerledes med flyktninger fra Iran, forklarer Rønnevig:

– Enkelt sagt er det ingen automatikk i at en konvertitt fra Iran risikerer forfølgelse. Vi gjør en vurdering av hvordan det er sannsynlig at klageren kommer til å opptre ved retur.

En profilert person som vil havne i myndighetenes søkelys og risikere forfølge, vil ifølge Rønnevig få beskyttelse.

– Dersom det legges til grunn at personen ikke vil havne i søkelyset, blir det avslag.

Omsorg. – I to av tre saker tror ikke UNE på den som hevder å ha blitt kristen. Kan det hende at prester og pastorer er litt naive, generalsekretær Knut Refsdal i Norges kristne råd?

– Det er selvsagt en fare for det, og det er en fare man alltid skal være oppmerksom på. Det vekkes omsorg og lyst til å hjelpe.

– Er dåpsopplæringen for kort og dårlig i Norge?

– Det varierer nok veldig. I regi av Norges Kristne Råd har kirkene i Norge sagt at man bør vise varsomhet med evangelisering på asylmottak for ikke å utnytte asylsøkeres sårbare situasjon eller deres ønske om opphold.

– Hva oppfordrer dere UNE til å gjøre framover?

– Vi har tilbudt vår kompetanse og stilt oss til rådighet for å være i dialog. Det har blitt tatt godt imot.

– Hva er det dere etterlyser fra UNE?

– En forståelse av hvor viktig religion er for folk. Religiøs identitet og tro er ikke noe man velger å skjule for ikke å bli oppdaget. Det er en så viktig del av et menneskes liv at det må man være åpen med.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter