Nyheter

Bryter reglene for skolegudstjenester

Human-Etisk Forbund har kartlagt religionsutøvelse i skolen. – Systematiske regelbrudd, mener de.

– Retningslinjene er enkle. Det finnes ingen unnskyldning for ikke å følge dem, sier Petter Skarheim, direktør i Utdanningsdirektoratet.

Human-Etisk Forbund (HEF) i Hordaland har over lang tid arbeidet med å kartlegge hvordan religion utøves i grunnskolen i fylket – med særlig vekt på Bergen.

De mener rapporten avdekker «en rekke mer eller mindre systematiske regelbrudd» for hvordan religion skal praktiseres.

LES MER: Arrangerer julegudstjeneste 23. desember for skilte foreldre

Dette fant de

Utdanningsdirektoratet i Norge har gitt klarsignal for gudstjenester i skoletiden under gitte forutsetninger. For at skolen skal kunne delta på en gudstjeneste kreves følgende:

• At det er mulighet for fritak.

• At de som ikke vil delta får et fullverdig alternativ.

• At gudstjenesten ikke fungerer som en semesteravslutning.

Her er noen funn fra HEF sin rapport:

• De fleste skoler opplyser ikke om hva alternativet til gudstjenester innebærer.

• Kvaliteten på alternativet varierer – ofte er det vanlig undervisning.

• Skolegudstjenesten får mange steder følger for den ordinære undervisningen. Det brukes undervisningstid til å øve på salmer, skuespill og lignende som skal fremføres i kirken.

• Flere foreldrehenvendelser tyder på at gudstjenestene ofte bærer sterkt preg av å være semesteravslutning.

LES MER: Når folkekirken våkner

Ikke overrasket

Jens Brun-Pedersen, pressetalsmann i HEF, har sett slike regelbrudd før.

– Ingen ting overrasker meg. Vi får, ikke minst før jul, daglige henvendelser om hvor problematisk foreldre opplever disse skolegudstjenestene, sier Brun-Pedersen og fortsetter:

– Senest i dag fikk vi melding om skoler som bryter reglene ved at gudstjenesten fungerer som semesteravslutning.

Han mener religiøse samlinger i skoletiden bidrar til å splitte elevflokken i forkant av høytider. Flere foreldre lar også barna delta fordi de ikke orker stigmatiseringen ved å be om fritak.

– Hvis kristne ikke har forståelse for dette, kan de prøve å se for seg hvordan det hadde vært hvis de måtte melde fritak, på vegne av barna, mot å delta i bønn vendt mot Mekka i en moské til faste tider av året, sier pressesjefen og legger til:

– Flertallet ble med på bønnen, mens dine barn, år etter år, ble igjen. Hvis man ser saken i det perspektivet, er man kanskje utstyrt med såpass empati at man forstår hvordan dette oppleves for enkelte elever og deres foreldre.

LES MER: Varsler kamp om julegudstjenester i barnehagene

Udir: Følger med

Skarheim i Utdanningsdirektoratet (Udir) mener retningslinjene burde være enkle å forholde seg til.

– Det virker som retningslinjene går i glemmeboken. Kanskje vi må minne om dem oftere, sier han.

Han synes det «er dumt» dersom retningslinjene brytes. Direktøren understreker at på skoler hvor det ikke er mange ulike livssyn representert, kan det være ekstra ille for de få som ikke deltar på gudstjenesten.

LES MER: – Brett opp ermene, prester!

– Er skolegudstjenester noe vi trenger?

– Dette er en tradisjon veldig mange steder. Men man skal balansere dette ganske godt. Det er derfor vi har laget disse retningslinjene. Skolen skal samle alle, uansett religion, livssyn og bakgrunn, sier direktøren.

LES MER: Røe Isaksen: Skoler må få arrangere skolegudstjenester før jul

– Vi må man være forsiktig med å lage arrangementer hvor noen blir ekskludert og ikke opplever å være med i det store fellesskapet. Hvis det blir vanskelig å få til, bør man tenke gjennom om man skolen skal delta på en gudstjeneste.

– Vil dere ta noen grep etter HEF sin kartlegging?

– Vi følger med og vil studere kartleggingen, Skarheim.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Bra med gudstjeneste.

I regjeringsplattformen mellom Høyre og Frp heter det at «regjeringen vil stille seg positiv til at skoler deltar i religiøse seremonier, som for eksempel skolegudstjenester, i forbindelse med høytidene. Beslutningen om dette skal fattes lokalt og det skal være mulig».

Henrik Asheim (H), medlem av kirke- utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener det er bra at norsk skole tilbyr skolegudstjeneste. Samtidig mener han det er «veldig alvorlig» hvis retningslinjene brytes.

– For oss som er opptatt av at skolegudstjenester skal fortsette, er det enda viktigere at regelverket følges, sier Asheim.

LES MER: Unge mener julegudstjeneste ikke er en naturlig del av opplæringen

– Hvorfor er skolegudstjenester viktig for deg?

– Det er viktig fordi Norge har en historie og en kultur som er preget av kristendommen. Når vi nå feirer jul tror jeg det er bra at elever kan se hvordan landets største religion utøves, sier han.

LES MER: Humanetikernes lurespørsmål

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter