Bøler kirke vraket nynorsk kirkekunst

«Menighetens ønsker og tanker skal ikke kvele en kunstners kreative uttrykksmåte», skrev menighetsrådsleder Ole Johan Larsen da Bøler menighet i Oslo nedsatte en komité for å smykke ut den nye kirken som innvies i august.

Det viste seg ikke å stemme for forfatter og lyriker Paal-Helge Haugen. I sommer ble han vraket av utsmykningskomiteen i menigheten med begrunnelsen at «inskripsjoner på nynorsk ville virke fremmed og unaturlig».

LES MER: 'Nynorsk ville virket litt rart'

Det var slutten av mai i fjor at kunstneren Barbro Raen Thomassen ble kontaktet av Hansen/Bjørndal Arkitekter på vegne av Bøler menighet. Arkitektfirmaet ønsket at hun og den kjente lyrikeren Paal-Helge Haugen skulle samarbeide om utsmykningen til Bøler kirke, som er under oppføring.

– Arkitekten sa at de var opptatt av tekstens plass i kirken og hadde lagt merke til samarbeidsprosjekter jeg har hatt med Paal-Helge Haugen tidligere. Nå ønsket de at vi jobbet sammen om et utkast til utsmykning i Bøler kirke, bekrefter Raen Thomassen.

Grønt lys. De to kunstnere møtte utsmykningskomiteen i Bøler menighet og dokumenterte noe av det de hadde gjort sammen tidligere. De lanserte sine første tanker om et kunstprosjekt der Haugens tekster ble kombinert med Raen Thomassens billedkunstnerlige uttrykk, og fikk inntrykk av at de hadde grønt lys til å jobbe videre.

Men da utkastet ble levert flere måneder senere kom den skriftlige tilbakemeldingen fra komiteen: «Inskripsjoner på nynorsk vil generelt virke fremmed og unaturlig.»

– De sa ikke direkte at jeg skulle skrive på bokmål, de bare ga beskjed om at nynorsk var uønsket sier Paal-Helge Haugen.

Trakk seg ut. Han forteller at han lurte litt på om han skulle gå videre med saken, men valgte å trekke seg stille ut av prosjektet uten det han kaller «ståhei og brevskrivning».

– Jeg ville ikke ødelegge for Raen Thomassen, som er en kunstner jeg setter stor pris på, sier Haugen.

Han presiserer at han ble tilbudt å bruke nynorsk på ett sted i kirken, men oppfattet dette som et forsøk på å gi ham «et plaster på såret». Det ønsket han ikke å være med på.

Sårt. Raen Thomassen karakteriserer saken som «sår og ulykksalig».

– Det gikk tydeligvis plutselig opp for dem at Paal-Helge Haugen skriver på nynorsk. Det var riktignok én enslig svale som hadde sagt på vårt møte med dem at «vi kan da ikke ha nynorsk i en Oslo-kirke». Men det ble med det synspunktet.

– Jeg hadde tatt med noen eksemplarer av det jeg har gjort tidligere, og det ble sendt rundt bordet. Men halvveis i runden stoppet det opp. Jeg fikk vel egentlig ikke inntrykk av at de var spesielt interessert i det kunstneriske, sier Haugen.

Raen Thomassen forteller at hun på Haugens sterke oppfordring har jobbet videre med utsmykningen til kirken uten lyrikerens tekster.

– Jeg ville ikke knytte til meg noen annen samtidspoet, det ville blitt for sårt. Så nå bruker jeg noen keltiske og noen bibelske tekster, sier hun.

Ikke forståelse. – Har du forståelse for at det kan være kunstig med nynorsk i en drabantby i Oslo?

– Nei, det har jeg ikke. I den kirkelige tradisjonen brukes begge målformer om hverandre. Salmeboken er et godt eksempel på det. Dessuten er Bøler en drabantby der mange har bakgrunn fra nynorskområder, sier Barbro Raen Thomassen.

– Jeg beklager dette, både på vegne av nynorsken og kunsten. Og selvfølgelig synes jeg det er trist at jeg ikke fikk jobbe sammen med Barbro Raen Thomassen denne gangen, selv om det nok kommer nye muligheter. Men jeg beklager det aller mest på vegne av kirken. Hele prosessen, den manglende kunstfaglige kunnskapen og den manglende interessen, virker symptomatisk for samtidskunstens posisjon i kirken i dag, sier Paal-Helge Haugen.

– Fordommene rår. – Denne saken viser at det ikke er det gode skjønn, men fordommene som rår, sier forfatter Edvard Hoem.

Han mener spørsmålet om kunstnerisk frihet gjør saken «forstemmende».

– Man skulle tro at man var storsinnet nok til å la kunstneren selv bestemme, særlig når dette er en svært aktet lyriker som konsekvent har skrevet på nynorsk hele livet, sier han.

En fellesarv. Hoem mener at tekster på ulike målformer tradisjonelt er betraktet som en fellesarv i kirken.

– I mange gode nynorskstrøk over absolutt hele landet henger det danske altertavler og innskrifter. Det er ingen som kommer på at man skal kvitte seg med det, selv om det selvsagt er fremmed i dag. Tekster på nynorsk og bokmål brukes om hverandre i kirken. Jeg vil oppfordre folk til å tenke seg om en gang til, sier Hoem.

– Tull. Håvard B. Øvregård, leder for Noregs Mållag, tror nesten ikke sine egne ører når han hører om saken.

– Jeg tror på det gode i folk. Jeg kan ikke annet enn å gjøre det i denne saken også. Derfor satser jeg på at Bøler menighet bare ikke har rukket å tenke seg om. Når de først får gjort det, konkluderer de med at de er åpne for tekster fra Paal-Helge Haugen.

– Så du mener de bør snu?

– Mener? Jeg går ut fra at de snur. Du sier ikke nei til en så velrenommert og elsket lyriker. Det er som å si at du ikke vil ha en Picasso fordi han bruker fransk. Det ville være helt latterlig, sier Øvregård.