Nyheter

Biskopene får korreks

Biskopene er for slepphendte med å sende søknader om folk de mener bør få presterettigheter.

Det mener Den norske kirkes evalueringsnemnd.

– Jeg synes at biskopene i en del tilfeller kunne argumentert bedre for sine søknader, sier Terje Hærås. Han har ledet evalueringsnemnda de siste fire årene.

I ett av fire tilfeller får biskopene tommelen ned i nemnda som skal vurdere hvem som får komme gjennom det smaleste prestenåløyet.

Vårt Land skrev i går om Solveig Andersen fra Alta. Hun er en av dem som ikke kom gjennom evalueringsnemndas nåløye, til tross for at biskop Per Oskar Kjølaas var sikker på at hun burde få fulle presterettigheter.

LES OGSÅ: Har biskopen i ryggen – får ikke bli prest

Meget strengt. Vilkårene for å få presterettigheter etter vurdering, uten formelt kompetansekrav, er meget strenge.

«Evalueringsnemnda har inntrykk av at biskopene i sine søknader ikke holder seg til forskriftens kriterier i sin argumentasjon», heter det i protokollen fra Bispemøtet i oktober 2010.

Og videre: «Nemnda har inntrykk av at det til tider fremmes søknader som primært er begrunnet i personens ønske om prestetjeneste, ikke i kirkens behov eller særlige forhold.»

Innskjerping. – Nemnda har ikke vært fornøyd med en del av søknadene de har fått, og ønsker en skjerpet praksis. Jeg tar til etterretning at nemnda ber oss biskoper om å skjerpe oss før vi sender søknad, sier biskop Per Oskar Kjølaas i Nord-Hålogaland.

Øyvind Meling, sekretær for evalueringsnemnda, opplyser at det fra år 2000 til og med i år er behandlet 39 søknader angående personer som det ikke er stilt formelt kompetansekrav til.

Mange nei. – Biskopene har fått nei til ordinasjon i ni av disse 39 tilfellene, forteller Meling.

Han legger ikke skjul på at det flere ganger har vært uenighet mellom nemnda og biskopene om hvor strengt reglene skal tolkes.

Terje Hærås sier at regelverket innebærer at nåløyet for å bli prest uten cand.theol-grad eller tilsvarende høyere utdanning, er nokså trangt.

– Dette er ikke en ordning for å løse prestekrisen i Den norske kirke. Forskriftene understreker at det skal være «særlige kirkelige behov» og vedkommende persons «særlige egnethet» som betingelser for å si ja til søknaden, påpeker Hærås.

I protokollen fra høstens bispemøte heter det at det fra ordningen kom i 2000 er ordinert i gjennomsnitt tre personer per år etter denne bestemmelsen: «Det kan antyde at praktiseringen er mer romslig enn hva som var tiltenkt da ordningen ble vedtatt».

Ikke så mange. Terje Hærås synes ikke tre personer per år er så mange:

– Med mitt lavkirkelige kirkesyn synes jeg ikke det er bekymringsfullt at vi finner minst tre personer hvert år som kirken kan si det er særlig behov for til prestetjeneste. Vi bør klare å finne i hvert fall tre slike personer i vår kirke hvert år, synes Hærås.

Han legger ikke skjul på at arbeidet i evalueringsnemnda har vært krevende.

– Kvalifikasjonskravet er subjektivt og må vurderes skjønnsmessig fra sak til sak.

Svake søknader. Terje Hærås mener at biskoper i noen tilfeller har sendt søknad på for svakt grunnlag:

– Noen ganger skulle jeg gjerne ha spurt biskopen: Hvorfor fremmet du egentlig denne kandidaten? Er det primært ut fra personens ønske om prestetjeneste, eller ut fra kirkens særlige behov.

Hærås understreker også at én som får ja fra evalueringsnemnda, ikke bare får ja til å gjøre en tjeneste for å dekke lokale behov for prestetjeneste.

– Nei, man blir ordinert med alle rettigheter, og man kan man søke stilling hvor som helst i Den norske kirke. Her synes jeg noen biskoper iblant har argumentert for dårlig og for mye preget av nærsynthet, sier den avtroppende lederen i Kirkerådets evalueringsnemnd.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter