Biskopen kjente ikke til homofilt ritual

En velsignelseshandling for et homofilt par i gamle Aker kirke for tre uker siden, inneholdt både livslangt troskapsløfte, håndtrykk og kyss. Den ble utført av fungerende sokneprest i Sagene menighet, Kjersti Østland Midttun. Vårt Land var til stede, både ved forberedelsene og selve velsignelseshandlingen, og omtalte saken i en reportasje lørdag.

Da avisen etter flere forsøk fikk kontakt med Oslo-biskop Ole Christian Kvarme før helgen, sa han at han ikke hadde hørt om forbønnshandlingen.

– Da jeg fikk din SMS ringte jeg domprosten. Hun hadde heller ikke kjennskap til dette, uttalte han.

LES REPORTASJE: Maria og Sigrid Marie møtte åpen kirkedør

'Ikke vigselslignende'. Kvarme sier han har gjort klart for sine prester «det bispemøtet uttaler».

– Det overlates til den enkelte prests pastorale skjønn å vurdere om de vil ha en forbønnshandling for likekjønnede par. I disse retningslinjene forutsettes det samtidig at en slik handling ikke skal ha en vigselslignende karakter. Så når jeg ikke har fått noen melding om dette, regner jeg naturligvis med at disse retningslinjene har blitt fulgt, sier biskopen.

Sokneprest Kjersti Østland Midttun sier på sin side at det var «naturlig å ta utgangspunkt i ritualet kirken allerede har for velsignelse av borgerlig inngåtte ekteskap».

– Det ble sagt tydelig i ritualet at paret allerede hadde avgitt sine løfter til annen offentlig myndighet, så ingen i kirken hadde grunn til å tro at dette var en vielse, sier hun.

'En tydelig forskjell'. Biskop Kvarme avviser at det er et «smutthull» for prester at liturgien ligner mer på velsignelse av inngåtte ekteskap enn på en vigsel.

– Det sies i bispemøtets vedtak at en slik handling heller ikke skal ha karakter av en ny liturgisk ordning. Det skal være tydelig forskjell også mellom en forbønnshandling for likekjønnede par og en velsignelse av borgerlig inngåtte ekteskap, sier han.

– Har forbønnshandlinger som ligner på «velsignelse av borgerlig inngåtte ekteskap» skjedd i ditt bispedømme tidligere?

– Jeg vet at det har vært bedt for likekjønnede par, men jeg har ikke fått melding om at noen har gått ut over de retningslinjene som er gitt.

– Så ingen har vært kalt inn på teppet hos deg for en slik handling?

– Det er det ikke naturlig for meg å kommentere.

– Kommer du til å be om en samtale med sokneprest Østland Midttun?

– Jeg får se når jeg har lest Vårt Land i morgen, svarer biskopen, som presiserer senere på e-post at «samtaler med prester under mitt tilsyn som biskop er unntatt offentlighet. Det gjelder både hvilke samtaler jeg har, og deres innhold.»

Ut over det avviser biskopen å kommentere saken.

– Dersom det er behov for å følge opp det som har skjedd, må jeg først få nødvendig informasjon fra de som hadde ansvaret, og ikke umiddelbart reagere ut fra det som står i avisen, sier han.

– Mange tilfeller. Da det homofile paret i Vårt Lands reportasje lette etter en prest som ville velsigne dem, brukte de listen som Åpen Kirkegruppe for lesbiske og homofile har laget over prester som er villige til å gjøre dette.

Geir Wiknes, som var initiativtaker til denne listen da han ledet Åpen kirkegruppe i perioden 2010 til 2013, sier til Vårt Land at det har vært mange slike velsignelser i Oslo bispedømme.

– Ikke alle som utfører slikt står på vår liste, men er kjent i menighetene for å stille opp. Når slikt skjer, er det selvfølgelig med full visshet om hva biskopen mener. Samtidig ønsker man å være lojal mot de menneskene som søker til kirken med sine liv. Særlig i Oslo har det for mange vært viktig å få kirkens bekreftelse, sier han.

– Holdes dette skjult for biskopen, eller har han alle muligheter til å vite om det?

– Han vet selvsagt om dette. Noen prester ønsker ikke å fronte det offentlig, med media og slikt, mens andre gjerne tar «kampen».

– 


Hvorfor tror du at han vet om det?











– Fordi prestene gjør jobben sin og er ærlige med sin prost. Prostene melder så videre. Jeg vet om flere som har blitt innkalt på teppet for å stå til rette for slikt. Det skremmer ikke alle, og da fortsetter de, sier Wiknes.

«Rart.» Også prest Kjersti Østland Midttun kjenner til at slike velsignelseshandlinger er gjennomført i andre Oslo-menigheter.

– Jeg synes det er rart dersom ikke biskopen kjenner til det. Før denne handlingen tok jeg kontakt med flere av mine kollegaer for å få tips om hvordan de har løst det. Da har jeg fått tilsendt liturgier som ligner på den jeg brukte. Noen har sagt at de ikke gjør noe annerledes enn den velsignelsen kirken allerede har for borgerlig inngåtte ekteskap, sier hun.

– Ville du gjort det igjen?

– Ja, det ville jeg, sier presten, som mener at alle vielser burde vært en borgerlig oppgave.

– Så kan eventuelt ekteskapet bli velsignet i kirken, eller i andre religiøse sammenhenger, etterpå. Jeg synes det er flott med alle som ønsker å ha juridisk trygge og forutsigbare rammer rundt samlivet sitt og som ønsker forbønn og velsignelse for både familie og hjem, sier hun.

Biskop Kvarme var ikke tilgjengelig for en kommentar til disse opplysningene søndag.