Biskop vil endre søknadskrav

Som biskop av Sør-Hålogaland fører han søknaden i pennen når en person som mangler cand.theol.-grad ønsker prestetjeneste, og han som lokal biskop støtter kandidaturet.

Men Tor B. Jørgensen synes ikke det er lett å skrive disse søknadnee. Han mener kravet som stilles om at det må foreligge «et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste», er alt for uklart.

– Dette er nødt til å bli mer presist. For hva ligger det egentlig i denne formuleringen? spør Jørgensen.

LES OGSÅ: Har biskopen i ryggen – får ikke bli prest

Får korreks. Vårt Land har de siste dagene rettet oppmerksomheten mot det trange nåløyet for folk som vil ha presterettigheter, men mangler cand.theol.-grad. Det er fullt mulig å bli dette, hvis Kirkerådets evalueringsnemnd vender tommelen opp. Organet vurderer kompetansen til personer som ønsker å bli prester i Den norske kirke, men har gang på gang de siste årene sagt nei - på tross av at kandidatene har fått støtte av sin lokale biskop.

Jørgensen og bispekollegiet anklages i dagens Vårt Land for å være for slepphendte med å sende søknader om folk de mener bør få presterettigheter, og Terje Hærås som har ledet nemnda de siste fire årene mener biskopene ofte argumentert for dårlig:

– Noen ganger skulle jeg gjerne ha spurt biskopen: Hvorfor fremmet du egentlig denne kandidaten? Er det primært ut fra personens ønske om prestetjeneste, eller ut fra kirkens særlige behov, sier Hærås til Vårt Land.

Lovhjemlet. Muligheten til å bli prest på tross av manglende akademisk bakgrunn, hjemles i «Forskrift om tilsetting av menighetsprest» som sist ble revidert i 2007. Her går det frem at vedkommende «må ha personlige forutsetninger som gjør at han eller hun utvilsomt er særlig kvalifisert for å utføre prestetjeneste i Den norske kirke, og det må også foreligge et særlig kirkelig behov for vedkommendes tjeneste».

– Jeg forstår at nemnda vil legge strenge krav til grunn. Men hva som ligger i disse ordene er et tilbakevendende problem for oss som skal formulere søknadene. Jeg kan se at en erfaren medarbeider kan gjøre en god jobb som prest, men uten at jeg kan peke på et helt spesielt kirkelig behov for at vedkommende skal få presterettigheter, sier Jørgensen.

LES OGSÅ: Prestekrisen vokser

Prestemangel. Sør-Hålogaland har som andre nordlige bispedømmer lenge slitt med rekruttering. Mens Hærås understreker at ordningen ikke er til for å løse prestekrisen i Den norske kirke, mener Jørgensen at det «er naivt å ikke se denne ordningen inn i et rekrutteringsperspektiv»:

– Der det er stor prestemangel virker det svært unaturlig at det ikke skal være mulig å få et tilskudd til rekrutteringen gjennom denne ordningen. Dersom situasjonen skulle snu, slik at vi får et overskudd av prester, vil dette dessuten regulere seg selv. Fordi dem som det søkes for, stort sett dreier seg om folk godt oppe i alderen, sier Jørgensen.