Nyheter

Benedikt XVI – en Guds stridsmann

Pave Benedikt XVI har holdt fast på de katolske kirkens absolutter.

Utad kan han virke kald og uforsonlig, men ifølge hans venner skyldes dette at han ikke vil vike en tomme fra det han mener er den rette vei.

LES MER: Pave Benedikt abdiserer

Ikke endret. Paven har ikke vist vilje til å endre den katolske kirkens absolutte forbud mot abort, prevensjon, homofili eller ekteskap blant prester. Han er også blitt anklaget for å forsøke å legge lokk på skandalen rundt katolske geistliges seksuelle overgrep i mange land.

Mandag opplyste han at det er alderdom som er grunnen til at han går til det uvanlige skritt å abdisere.

Han er også blitt rost for sitt krav om større religiøs frihet, et krav han blant annet fremmet under et besøk på Cuba våren 2012. Han har også fått lovord fra tyske jøder for offentlig å ha minnet om kristendommens og jødedommens felles røtter.

SE BILDESERIE: Pavens virke

Deserterte. Før han ble valgt til pave i 2005, var Benedikts navn Joseph Alois Ratzinger. Han ble født i den lille byen Marktl am Inn i Bayern sør i Tyskland 16. april 1927. Under andre verdenskrig ble han innskrevet i Hitlerjugend, men han deserterte fra de tyske styrkene i Ungarn hvor han var utplassert.

Han og hans bror Georg ble begge presteviet i 1951. Seks år senere tok Joseph Ratzinger doktorgraden i teologi, i 1958 ble han utnevnt til professor, og han ble en nær rådgiver for kardinal Joseph Frings, en av lederne for Andre vatikankonsil i årene fra 1962 til 1965.

Hensikten med dette store «rådslagningsmøtet» var å tilpasse den katolske kirken bedre til dens samtid. Blant tankene som ble satt fram, var at bare dialog og forhandlinger kan føre fram til holdbare løsninger på konflikter.

VÅRT LAND MENER: Dette vil bli stående som en av de mest overraskende og største nyheter i 2013.

Erkebiskop. Ratzingers neste oppgave var som professor ved en høyskole i Münchens naboby Freising. Han underviste i årene som fulgte i Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg, før han i 1977 ble utnevnt til erkebiskop av München og Freising, og kort tid senere også til kardinal.

I 1981 utpekte daværende pave Johannes Paul II Ratzinger til leder for Troskongergasjonen, som har til oppgave å beskytte kirkens rene lære. Han fikk senere flere viktige oppgaver på sentralt hold i Vatikanet.

Blant annet ble han leder for kardinalkollegiet, forsamlingen som velger etterfølgeren når en pave dør. Etter at Johannes Paul ble syk i 2004, ble Joseph Ratzinger stadig oftere nevnt som neste overhode for alle verdens katolikker.

Pavevalget. Det er langt fra noen automatikk i pavevalg, og konklavet – som valget formelt kalles – har ofte vart temmelig lenge. Men det skulle bare to dager til, før konklavet i 2004 hadde bestemt seg for Joseph Ratzinger.

Den 19. april 2005 kunne han dermed innta pavens stol, under navnet Benedikt XVI. Han ble den 265. i rekken av paver som ifølge kirkehistorikerne begynte med apostelen Peter i det første århundret etter Kristi fødsel.

Ratzinger har vært svært opptatt av sin samtid, og brukte blant annet sitt påskebudskap i 2012 til en inntrengende bønn om fred i Syria. Privatlivet sitt i perioden som pave har han ikke ønsket å fortelle mye om. (©NTB)

Les mer om mer disse temaene:

NTB Nyheter

NTB nyheter

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter