Avlyser kirkens penge-bekymring

– Det er ikke grunn til den bekymring som KA gir uttrykk for om kirkens fremtidige økonomi, sier statssekretæren i Kulturdepartementet, Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

LES OGSÅ: Sprer uro om kirkebetaling

LES OGSÅ: Konsekvensen kan bli en utmeldingsbølge

I mandagens Vårt Land uttalte direktør Øystein Dahle i KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon:

– Statsråden gir uklare, tvetydige og urovekkende signaler om det statlige finansieringsansvaret for folkekirken, sa Dahle og pekte på:

• Kirkebudsjettet for 2015 der regjeringen ikke har satt av penger til omstilling og kompetansebygging i kirken når denne skal overta oppgaver fra staten.

• Kulturdepartementets nylig utsendte høringsnotat der han mener skille og uavhengighet mellom kirke og stat vektlegges såpass ensidig at man kan tvile på om staten «har interesse av å opprettholde en landsdekkende, aktiv og levende folkekirke».

• Kulturministerens gjentatte uttalelser om mulig «medlemsfinansiering» av Den norske kirke.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Unødvendig uro

– Hvordan opplever du kritikken og uroen som KA-direktøren nå gir uttrykk for, statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag i Kulturdepartementet?

– Jeg synes Dahle og KA bidrar til å skape unødvendig uro og bekymring om kirkens framtidige økonomi. Høringsnotatet vårt om «Staten og Den norske kirke - et tydelig skille» gir meget stor trygghet for at kirken ikke skal komme økonomisk dårligere ut ved et skille. Derfor stiller jeg meg litt uforstående til at dette nærmest tolkes motsatt.

Kulturminister Thorhild Widveys høyre hånd i departementets politiske ledelse fastslår overfor Vårt Land at «både grunnlovens §16 og premisset om at Den norske kirke fortsatt skal finansieres over offentlige budsjetter, ligger fast».

«Ligger fast?»

– Hvor lenge ligger dette fast?

– I høringsnotatet er vårt utgangspunkt for en fristilling at statens bevilgninger til kirken skal videreføres på samme nivå som nå. Departementet kan selvsagt ikke gi bindende budsjettløfter som tar kirken ut av regjeringens og Stortingets årlige budsjettdrøftinger. Også kirken må finne seg i at statens økonomiske bidrag til kirken er et resultat av demokratiske, politiske prosesser, svarer Bjørgulv Vinje Borgundvaag.

Øystein Dahle i KA er glad for statssekretærens «signal om at det nå gis trygghet for at kirken ikke skal komme dårligere ut økonomisk ved et skille».

– Er det et nytt signal?

– Dette er et tydeligere signal enn det vi tidligere har fått. Selvsagt vil et stortingsflertall fremover avgjøre størrelsen på pengesekken som Den norske kirke får til forvaltning. Men en regjering kan gi politiske signaler, og det gjør de ved disse uttalelsene fra politisk ledelse i Kulturdepartementet, sier Dahle.

Ikke tema nå

Kulturminister Thorhild Widvey har flere ganger den siste tiden fastslått at det vil være naturlig å utrede «medlemsfinansiering i en eller annen form». Dahle er fortsatt kritisk til at statsråden har brakt dette temaet inn i debatten nå.

– Uklare signaler om økonomi er det som minst av alt trengs i en krevende omstillingsfase, sier KA-direktøren.

Det legges opp til at Den norske kirke fra 2017, som selvstendig rettssubjekt med arbeidsgiveransvar for blant andre prestene, selv skal få en rammebevilgning fra staten og ha råderett over egen økonomi.

Ikke standpunkt nå

– Mener Kulturdepartementet det kan være aktuelt å innføre medlemsavgift for Den norske kirke i fremtiden, statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag?

– Det har vi selvsagt ikke tatt standpunkt til ennå. Første reformfase i den kirkelige forvaltningsreformen er fremdeles på høring, og vi kan og vil ikke forskuttere hva som skjer i neste fase, etter 2017, når kirken har fått overført større ansvar og myndighet fra staten.

Borgundvaag peker på at Den norske kirke i neste reformfase skal utarbeide en ny kirkeordning - og staten vedta en helhetlig lov for tros- og livssynssamfunn.

– Når kirken gjennom en ny kirkeordning selv skal bestemme den interne myndighetsfordelingen mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, kan jeg ikke forstå hvordan spørsmål om finansieringsordninger og hvem som skal ha økonomisk myndighet i kirken, ikke blir reist. Dette er et krevende arbeid som så vidt er påbegynt. Jeg mener vi bør nærme oss den nye situasjonen med en ny rammelovgivning for Den norske kirke, uten fastlåste standpunkter. Det er det, og ikke noe annet, vi påpeker i høringsnotatet, sier Borgundvaag.