Avduket norsk kirke- og samfunnshistorie

– Kirken var et viktig redskap for Kongen og makthaverne da Norges Grunnlov skulle utarbeides for 200 år siden. Valgene foregikk i kirkene, og uten kirkens medvirkning kunne arbeidet forut for den grunnlovgivende riksforsamlingen på Eidsvoll ikke blitt så effektivt, sa stortingspresident Olemic Thommessen i sin tale ved den nasjonale festgudstjenesten i Oslo domkirke søndag.

379 valgkirker. Oslo domkirke – eller Vår Frelsers kirke som var navnet den gangen, var valgkirke i 1814. Det samme var 379 andre kirker rundt i landet.

Søndag ble grunnlovsjubileet markert med festgudstjenester og avduking av valgfullmakter og kulturminneskilt med tittelen «Valgkirke» i nær 180 valgkirker Norge rundt.

Før festgudstjenesten i Oslo domkirke avduket stortingspresident Olemic Thommessen sammen med riksantikvar Jørn Holme og riksarkivar Ivar Fonnes en plakett med reproduksjonen av den originale fullmakten. Den var utformet som høytidelige brev til den danske stattholderen, prins Christian Frederik.

LES OGSÅ: Olemic Thommessens tale

Det offisielle Norge. Kronprins Haakon deltok på festgudstjenesten i Oslo domkirke sammen med representanter fra Stortinget, Regjeringen og det offentlige Norge – i regi av Den norske kirke.

Prekenteksten var den samme som i «bededags»-gudstjenesten søndag 25. februar 1814, da kirken spilte en helt avgjørende rolle for å få valgt valgmenn og representanter.

Skjebnetime. – I denne skjebnetimen for vårt folk, på denne søndag for to hundre år siden, prekte prestene over to enkle vers fra Salmenes bok, påpekte biskop Ole Christian Kvarme som brukte de samme to versene som utgangspunkt for sin preken:

«Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt.»

LES OGSÅ: Ole Chr. Kvarmes preken

Drivkraft. – Denne tro og tillit ble også drivkraft for mange i den nasjonsbygging som fulgte etter 1814. I dag lytter vi på nytt til salmistens bønn, i takknemlighet for den Grunnlov vi fikk, og den frihet og nasjonsbygging som fulgte, sa Kvarme.

Kvarme sa at Norges Grunnlov ble «et enestående frihetsdokument». Men han tilføyde at jødeparagrafen og forbudet mot jesuitter og munkeordener var en skamplett som det tok mange tiår å fjerne.

– I dag verdsetter vi de endringene som Grunnloven har gjennomgått, og at vårt samfunn nå skal være tuftet på den kristne og humanistiske arv med demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, konkluderte biskop Ole Chr. Kvarme.