Nyheter

Åpner for stykkpriskirke

Bryllup og begravelser i din lokale kirke kan få en prislapp.

Det koster allerede penger hvis du ikke gifter deg i din lokale kirke. Men nå kan det også komme til å koste penger også for de lokale.

Stram kirkeøkonomi tvinger menigheter til å tenke nytt.

Dåpspris

I kystkommunen Vågsøy i Sogn og Fjordane kan det bli aktuelt å ta betalt for flere tjenester enn tidligere. Kirkeverge Anne Gry Fløien har fått mandat fra soknerådet til å vurdere om kirken bør sette en prislapp på sine tjenester.

– Innspill som har kommet, går på å ta betalt for alt fra bryllup og begravelser, til dåp og konfirmasjon. Det er jo ikke noe hyggelig å tenke på brukerbetaling, men vi er nødt til å ta debatten, sier Fløien.

For å drifte kirken er ikke gratis:

– Enhver kirkelig handling krever omfattende tilstedeværelse. Dette koster. Og spørsmålet er hvordan vi skal dekke det inn.

Ulikt prisnivå

Kirkelige handlinger er normalt gratis for kirkemedlemmer i den menigheten man tilhører. Men allerede finnes en viss grad av brukerbetaling i Den norske kirke. Dette er regulert i kirkeloven. Dåp er gratis, men konfirmasjon har de fleste steder en avgift. Summen varierer fra noen hundrelapper til noen tusenlapper. Brudepar som vil bruke en annen kirke enn den de hører til, må også betale for leie av kirke og prest. Det samme gjelder i mange tilfeller ved begravelser i andre kirker enn den man hører til.

Anne Gry Fløien påpeker at grensene allerede er flytende. I Vågsøy kan det nå bli aktuelt også å be dem som sokner til den lokale kirken om å betale mer for kirkens tjenester.

– Spørsmålet her er hvor langt kirken skal gå, påpeker Fløien.

– Jeg opplever at økonomidebatten i dag er i ferd med å bikke over i en verdidebatt. Når vi krever betalt, kan vi faktisk komme til ekskludere mennesker som ikke har råd, sier kirkevergen.

Betaler 5.000

Den norske kirkes fremtidige finansiering er en tøff, politisk nøtt. Som Vårt Land har skrevet nylig, er det stor forskjell på fattig og rik i Den norske kirke.

Men det er mange som synes det er greit at kirken tar betalt for leie av prest og kirkerom.

– Jeg ble egentlig litt overrasket da jeg hørte at man ikke behøvde å betale for å gifte seg i den kirken du sokner til, sier den vordende bruden Caroline Andersen.

Andersen gifter seg heller ikke i en kirke hun sokner til, og må derfor betale. Hun synes dette er litt kjedelig, siden hun fant ut at det kunne ha vært gratis.

– Jeg har et nært forhold til kirken, selv om jeg ikke lenger bor der, forklarer hun.

– På ni år har jeg opplevd bare én negativ reaksjon på leieprisen, sier Flemming Sohn Anderse, kirkeforvalter i en av landets mest populære bryllupskirker, Haslum i Bærum.

– Folk er klar over at bryllup koster penger. Og når de gifter seg i kirken får de også med organist, kirketjener og oppvarming av lokalet, sier han.

Tariffprisen for leie av prest er 2.080 ved vigsler og 2.310,– ved begravelser.

Det samme gjelder for begravelser, forteller Jan Willy Løken, administrerende direktør i Jølstad begravelsesbyrå.

– Man er jo litt vant til at man må betale, slik man også må for kommunale tjenester.

Men han sier også de pårørende iblant synes er litt «stivbeint»:

– Prestene har gjerne satt opp et tidspunkt da de kan ha begravelser. Men hvis dette ikke passer for de pårørende, må de iblant finne en egen prest.

Trenger varige grep

Den norske kirke i Vågsøy sliter med dårlig råd.

Kirkevergen er for tiden i dialog med kommunen, som finansierer størsteparten av den lokale virksomheten. Fløien opplever at det er vanskelig for kirken å nå frem i kampen om lokale budsjettmidler. Til tross for kommunens finansieringsansvar for kirken, begynner dragkampene om kommunebudsjettet ofte på møter mellom etatsjefene. Og her deltar ikke kirken. Kommunepolitikerne mistet nemlig med den nye kirkeloven i 1996 det direkte ansvaret for kirkebudsjettet.

Fløien sier hun opplever at kommunepolitikerne ikke er like bevisst på sitt ansvar for kirken som på samme måte som andre kommunale tjenester.

– Vi sitter midt mellom barken og veden, konstaterer hun.

Mange frivillige har stilt opp for kirken, og Fløien ønsker å kartlegge hva brukerne kan bidra med, og om de er åpne for å betale for tjenester i større grad enn hva som har vært frem til nå. Kirkevergen mener det er nødvendig å finne varige økonomiske grep uten at dette skal ekskludere innbyggere.

– Vi kan alltid strekke oss litt og litt lenger. Men situasjonen når et metningspunkt. Jeg har mange ansatte som tidvis har jobbet gratis. Men som arbeidsleder kan jeg ikke akseptere gratisarbeid for ansatte som allerede jobber i små stillinger. Det er å skjule de reelle kostnadene som er knyttet til å drifte kirken, sier Fløien.

– Bryter

Olav Øygard er biskop i Nord-Hålogaland, en landsdel hvor driften av Den norske kirke koster mest per innbygger. Øygard sier nei til en stykkprisbetalt folkekirke.

Han reagerer særlig på idéen om å ta betalt for dåp.

– Dåpens nåde er gratis. Å ta betalt for kirkelige handlinger bryter med en grunnleggende tenkning om hva troen handler om.

– Hva er forskjellen på stykkpris og årsavgift?

– Det kan være veldig stor forskjell hvis du plutselig får behov for mange tjenester.

Men biskopen har inntrykk av at stadig flere menigheter tar kollekt til eget arbeid for å få hjulene til å gå rundt. Han tror Den norske kirke må være innstilt på mer av dette i fremtiden:

– Vi blir nødt til å dekke mer av kirkens arbeid gjennom frivillige gaver, sier Øygard.

2017 er skjebneår

Kulturminister Thorild Widvey vil ikke si noe nærmere om hvilken ordning hun ønsker for kirkefinansiering i fremtiden. Regjeringen forbereder i dag en endring av dagens kirkeordning i form av en «forvaltningsreform» fra 2017 av. I et høringsnotat sier regjeringen at kirken skal finansieres av stat og kommune også i fremtiden. I det samme notatet reiser kulturministeren samtidig spørsmål om medlemsfinansiering.

– Tenker du en stykkprisfinansiering eller en årsavgift?

– Dette er spørsmål som må utredes i fase to av forvaltningsreformen. Vi har per i dag ingen planer om å endre dagens ordning, og det er den enkelte kommunes ansvar å bevilge nok penger til at de ulike menighetene klarer å utføre sine oppgaver.

– Bør kirkelige tjenester være et fellesgode?

– Per i dag er det slik.

Les mer om mer disse temaene:

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv

Heidi Marie Lindekleiv er journalist i kulturavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter