‘Åpen folkekirke’ får støtte og kritikk

– Vi har fått enormt mange henvendelser fra folk som er opptatt av denne saken. Reaksjonene etter Kirkemøtets behandling av forslagene om liturgier for likekjønnede par har ikke lagt seg, snarere tvert imot, sier Kristin Gunleiksrud Raaum til Vårt Land.

Hun er et av styremedlemmene i organisasjonen Åpen folkekirke, som ble stiftet sist onsdag. Anført av Sturla Stålsett har de ambisjoner om å mobilisere foran neste kirkevalg. Hovedmålsettingen er å få på plass en vigselsliturgi for likekjønnede par i Den norske kirke.

LES MER: Kamporganisasjon for homovigsel dannet

– Legitimt. Tidligere kirkerådsleder Thor Bjarne Bore advarer mot at Åpen folkekirke «blir en slags organisasjon innenfor kirken på lang sikt»:

– Men jeg oppfatter dette som en aksjonsgruppe foran kirkevalget neste år, med målsetting om å få på plass en vigselsliturgi for likekjønnede par. Det må være legitimt, sier Bore.

Han har lenge spådd at kirkevalget i 2015 blir sterkt polarisert, og med flere alternative lister. Det tror Bore at Åpen folkekirke vil bidra til, men han synes ikke det er problematisk.

– Mitt håp er at dette ikke blir en ny, permanent organisasjon for en interessegruppe i kirken. Men jeg synes det er helt i orden at man i den aktuelle kirkedebatten foran neste års bispedømmerådsvalg, ønsker å få fram hva kandidatene står for i stridsspørsmål, så lenge det foregår på en saklig og skikkelig måte, sier Bore.

– Symbolsak. Initiativtakerne mener vielse av homofile par er en symbolsak i arbeidet for en åpen folkekirke og for menneskers forhold til kirken. I et innlegg på verdidebatt.no skriver styreleder Sturla Stålsett – nyansatt professor ved Menighetsfakultetet og tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon – at «kirken må først av alt feire livet og kjærligheten»:

«Det er jo det troen handler om. Vår visjon er en kirke der mennesker kan komme med hele sitt liv, en kirke uten terskel. En kirke der alle er bra nok. Vi inviterer nå flest mulig med oss for å tydeliggjøre dette fram mot Kirkevalget 2015. Vi skal både rekruttere kandidater til valg, og mobilisere medlemmer av Den norske kirke til å bruke sin stemme.»

Blant de andre styremedlemmene er Kristin Gunleiksrud Raaum, nestleder i Kirkerådet og generalsekretær i Kirkeakademiene, skuespilleren Geir Kvarme og Marianne H. Brekken, bispedømmerådsmedlem i Møre og Den norske kirkes medlem i Kirkenes Verdensråds sentralkomité.

– Ikke kamp. De andre styremedlemmene og varamedlemmene er prester og kirkeansatte: Kristine Sandmæl, Gunnar Winther og Elisabeth Fongen, Sevat Lappegard og Anne Berit Evang.

I pressemeldingen fra Åpen folkekirke heter det at «organisasjonen vil i tiden fremover etablere lokale arbeidslag og grupper».

– Hvordan skal dette skje?

– Vi er i gang. Det er mange engasjerte mennesker i alle bispedømmer, og mange sier at de står klare til innsats, svarer Gunleiksrud Raaum.

Hun poengterer at Åpen folkekirke selv ikke har brukt ord som «kamp» eller «aksjon» i sin selvpresentasjon.

– Vi ser ikke på oss selv som en kamporganisasjon. Vi vil arbeide via de demokratiske prosessene, understreker Kristin Gunleiksrud Raaum.

– Deler visjonen. I et innlegg i lørdagens Vårt Land stiller Per Kristian Aschim spørsmål om hva Åpen folkekirke er og vil.

«Ved å kalle seg 'Åpen folkekirke' framstår organisasjonen som et forsøk på å overta et prosjekt som er og bør være hele kirkens, på tvers av kirkepolitiske skillelinjer. Jeg kjenner ingen som er for en lukket kirke uten folk. Jeg kjenner ikke til at noen i Kirkemøtet har stemt mot formuleringen om at Den norske kirke skal være 'åpen folkekirke', når man vedtok formuleringen 'En bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke'», innvender Aschim.

Han arbeidet inntil nylig med valgregler og kirkedemokrati i Kirkerådets sekretariat.

Til dette repliserer Kristin Gunleiksrud Raaum:

– Navnet er et signal om hva vi vil at kirken skal være. At flere deler den visjonen synes jeg er fint.

Ad hoc? Aschim mener at det «foreløpig er uklart om organisasjonen har tenkt å utvikle seg til et kirkepolitisk parti, eller om den er en ad hoc-organisasjon med tanke på kirkevalget 2015.» Er «Åpen folkekirke» en felles interesse eller en gruppeinteresse? spør han.

Til dette svarer Kristin Gunleiksrud Raaum:

– Jeg ser på Åpen folkekirke som uttrykk for et bredt kirkelig engasjement, hvor noen saker stå fram som spesielt viktige.

– Hvor langt fram tenker dere?

– Vi har ikke satt en grense for hvor langt fram vi tenker. I første omgang arbeider vi fram mot kirkevalget i 2015. Jeg vil ikke spå noe om hva dette utvikler seg til. Det kirkelige demokrati er i støpeskjeen, under utvikling, svarer Kristin Gunleiksrud Raaum.