Nyheter

Alterøl skal trekke folk til nattverd

Prøveprosjekt på Sørlandet for å se om alterøl gir folk en god nattverdsopplevelse.

VÅRT LANDS APRILSPØK 2015.

Per Inge Haavik fra Grimstad omtales ofte som «ølpresten». Ikke helt unaturlig, med tanke på at han i mange år jobbet som prest, før han gikk over til å jobbe med ølprodukter. Han holder både ølkurs og importerer malt og humle til ølbryggere på Sørlandet.

Jesus snakker om hvete

Prest i Fevik kirke i Grimstad, Oddvar Tveito, deltok for et års tid siden på et av ølkursene til Haavik. Og det var da de to teologene kom på ideen:

Et prøveprosjekt der man tilbyr alterøl i stedet for altervin. For, som de to prestene påpeker, bruker Jesus hveteåkre som bilde flere steder i bibelen.

– Jesus brukte veldig jordnære bilder, deriblant dette med hveteåkre. Han brukte ikke bare vindruene, han snakket like mye om hvete. Og øl kommer fra hveteåkrene. Det er et helt tydelig tegn på at vi er i mesterens ånd, sier Tveito.

LES OGSÅ: Nordmenn vil ha streng alkoholpolitikk

Samarbeid med mikrobryggeri

Derfor ønsker Tveito nå å tilby hveteøl til kirkegjengere som går til nattverd. Planen er at det er Haavik som skal stå for bryggingen, med god hjelp fra de kyndige ølbryggerne i Grimstad-bryggeriet Nøgne Ø.

Valget av Nøgne Ø som samarbeidspartner er naturlig både med tanke på geografi, og at bryggeriet i 2010 fikk lokalene sine velsignet av den ortodokse presten Christoforos Schuff.

Hvorvidt det skal lages øl med eller uten alkohol til bruk i nattverden diskuteres fremdeles.

LES OGSÅ: Ba om tilgivelse før hun drakk en kasse øl

Følger med i tiden

Haavik mener uansett at det er viktig at kirken følger med i sin egen samtid.

– Stadig flere mennesker, også aktive kirkegjengere, er opptatt av øl, og brygger øl. Som en levende folkekirke må vi vise at vi er med i vår samtid, og at vi har evne til fornyelse. Derfor tror jeg dette er en kjempegod idé, og jeg tror det kommer til å bli suksess, sier Haavik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

De to prestene legger heller ikke skjul på at de er spent på om alterølet kan få flere til kirken og til nattverd.

– Ikke nødvendigvis fordi øltørsten trekker dem inn i benkene, men fordi dette viser at vi som kirke tar på alvor den tid vi lever i, sier Tveito.

Håpet er at prøveprosjektet blir så vellykket at alterølet kan bli fast innslag i nattverder landet rundt.

LES OGSÅ: Predikant bannlyst frå pub

Lang historie

Selv om øl under nattverd er nytt, er ikke de to prestene de første som tar i bruk øl i religiøse sammenhenger.

I 1241 sendte pave Gregory XI et brev til erkebiskop Sigurd av Trondheim.

«Siden du har fortalt oss at det hender at dere i ditt land, på grunn av vannmangel, døper barn i øl, så vil vi påpeke følgende: Ifølge evangeliet så må man bli født på ny av vann og den hellige ånd. De som er døpt i øl er ikke døpt på rett vis», skrev paven.

Hvorvidt det førte til en umiddelbar endring i dåpspraksis sier historien ingenting om.

Men øl har en lang tradisjon innen religiøse kretser. I Belgia brygger munker trappist-øl, som i dag blir regnet som et av verdens aller beste øl.

Trappistøl er ikke en egen ølkategori, men de er brygget av munker i et kloster som tilhører trappistordenen.

LES OGSÅ: Tar oppgjør med økende alkoholbruk

Påbudt med ølbrygging

I Norge var ølbrygging til og med lovfestet i Gulatingsloven.

«Ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til biskopen».

Det var bøndene som hadde plikt til å brygge øl, og dersom en bonde så bort fra ølplikten sin i tre år, kunne han rett og slett blitt fratatt gård og grunn. Halvparten av eiendommen gikk til kongen, og halvparten til biskopen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter