Åleskjær: Ta vielsene ut i det fri

Åge Åleskjær mener kirken fjerner seg fra folket ved å insistere på å vie par på vigslet grunn. Lite treffende kritikk, svarer biskop Olav Skjevesland.

Kirken har satt Gud i kirkeasyl ved å insistere på å vie innendørs på såkalt vigslet grunn, skriver pastoren for Norges største frikirke, Aage Åleskjær, på verdidebatt.no. Han henviser til sin egen vigselspraksis der han gjerne vier mennesker på litt «utradisjonelle arenaer».

Åleskjær har blant annet viet mennesker både under skøyte-em i Vikingskipet og i pausen på Åråsen stadion når Lillestrøm har hatt hjemmekamper. Han mener det er ufattelig at Den norske kirke ikke tillater vielser andre steder enn i det hellige rom. For Åleskjær representerer dette et skritt i feil retning:

Første gangen jeg ble spurt om et slikt bryllup spurte folket fra de som skulle gifte seg: «Må du vie på vigslet jord?». Det viste seg nemlig at presten bare kunne vie i en vigslet kirkebygning! Da er jeg glad jeg kunne svare klart og si: «Vi tar heller med oss kirken ut i det fri!», skriver han.

For folk uten kirke. Åleskjær trekker lange linjer og hevder at det først var da kristendommen flyttet ut av datidens hellige rom, tempelet, at vekkelsen slo rot. Ved å kunne tilbe hvor som helst, eksploderte den urkirkelige folkebevegelse.

Jesus slapp Gud fri fra sitt kirkeasyl når han sier at Gud ser etter tilbedere som tilber i ånd og sannhet. Han er ikke lenger bundet av hellige steder, skriver han videre.

Åleskjær erkjenner at det finnes både gode og dårlige eksempler på kristnes forsøk på å nå ut på nye arenaer. Kristen-tv er det verste og paradoksalt nok det beste eksempelet på det, mener han.

Det er pinlig at såkalt kristen TV er blitt pengetigging og dårlige programmer. Vi skjemmes over mye av det som får slippe igjennom på kristen TV. Men det finnes et hederlig unntak i dette virvar av mer eller mindre tragiske og krampaktige forsøk på å nå ut med det gode budskapet. Unntaket er nemlig TV2-pastoren Egil Svartdahl. På en genial måte har han vært i stand til å være prest for folk uten kirke, sier Åleskjær.

Han hevder at det å være prest for folk uten kirke, innebærer at man er nødt til å trekke ut fra kirkebygget, også når det kommer til ekteskapsritualet. Forrige helg fikk Åleskjær gleden av å vie et par på AMCARS 4. juli-fest midt i Lillestrøm sentrum.

Bom. Det var etter mange uortodokse og kreative vielser, både under vann og i luften, at Kirkemøtet i 2003 vedtok å tydeliggjøre rammene for vigselsordningen.

Dette var det både praktiske og liturgiske grunner for, sier biskop i Agder og Telemark Olav Skjevesland som mener Åleskjær bommer i sin kritikk.

Det var blant annet for å understreke at dette er en kirkelig handling, en gudstjeneste, og ikke et stunt. Istedenfor å kalle det en innstramning, kan man si at det var en tydeliggjøring av hva som faktisk foregår. Men det er en praktisk side også. Har man tre vielser en lørdag og to av dem er ute i «bushen», kan ikke presten rekke over alle steder: I tillegg har man også alltid en vær-risiko, sier han.

Godkjente steder. Skjevesland forstår at enkelte vil vies utenfor kirkerommet og understreker at kirkemøtets bestemmelse ikke stenger døren for utendørs vielser:

De aller fleste bispedømmer har nå en liste over friluftssteder som har en kirkelig hevd. Her i Agder og Telemark har vi blant annet 15 godkjente steder der par kan vies. Jeg ser poenget med at folk kan ha spesielle opplevelser på ulike private steder. Men man kan ikke av den grunn forvente at presten skal holde en gudstjeneste på alle berg, holmer og fyr. Vi forsøker nettopp å imøtekomme disse behovene som best vi kan, derfor blir det feil å si at kirken nekter folk vielser i det fri, sier han.

Marginalt. Biskopen mener Åleskjær trekker en misforstått konklusjon når han sammenligninger med de første kristne.

Jeg tror folk opplever at en vielse er en viktig handling som bør skje i verdige former. Det er ikke mye rop etter andre alternativer. Kirkehuset som sådan står jo høyt i folks bevissthet. Derfor tror jeg 99,9 prosent ønsker normale rammer for ekteskapsinngåelsen. Nå er vi i 2009, og i dag vet vi at ritualer og kirkehus har høy status hos folk. Jeg tror ikke Åleskjærs argumentasjon treffer i dag. Jeg kan jo bare uttale meg om mitt bispedømme, men vi har ikke hatt noen slike forespørsler i år, avslutter han.