Nyheter

Åke ble kvinnelig prest

– Jeg har ikke levd noe dobbeltliv. Men det fantes hele tiden noe inni meg som det var vanskelig å sette ord på. Jeg har alltid visst at jeg er annerledes, men jeg ante ikke hva jeg skulle kalle det, sier Ann-Christine Roxberg.

Tirsdag kveld forrettet hun «Skeiv messe» i regi av Norges Kristelige Studentforbund for om lag 25 fremmøte i Majorstuen kirke i Oslo. Det er snart tre år siden Roxberg «kom ut av skapet» som transperson. Før det kjente alle henne som prest Åke Roxberg i Växjö menighet i Svenska kyrkan.

– Hvordan reagerte menneskene rundt deg da du fortalte at du er transperson?

– Jeg har fått fantastisk bra støtte av kollegaene mine. Én valgte riktignok å slutte, men ellers har det gått bra.

– Hva med familien din?

– De aksepterer meg som den jeg er.

Personlig shopper. Som ung betrodde Roxberg seg til en diakonisse i menigheten. Hun lyttet, men sendte Roxberg til en allmennlege som foreskrev tabletter fordi han trodde det var snakk om en psykisk lidelse. I dag kan Roxberg le av episoden.

– Folk vet ikke så mye om det å være transperson i dag, og du kan tenke deg hvordan det var da jeg vokste opp på 1960-tallet, sier hun.

Kona har hele tiden visst om tankene og følelsene til Roxberg, men barna deres visste ingenting.

– Jeg hadde båret på det så lenge. Til slutt tenkte jeg «nå må jeg ta tak i mitt eget liv». Jeg hadde gått altfor lenge og ikke vært ordentlig glad, sier Roxberg.

Hennes egen forestilling av en transperson var en mann ikledd høye hæler, nettingstrømper og miniskjørt, og med «läppstift i hela ansiktet». Heldigvis fikk hun hjelp til å finne sin stil – av en personlig shopper på varehuset NK.

– Da jeg fikk prøve noen dameklær jeg virkelig likte var det som om jeg oppdaget meg selv på nytt. Det var en enorm lettelse. Jeg kunne ikke skjule meg selv lenger.

Fikk styrke. Roxberg legger ikke skjul på at det har vært tøft å stå frem som transperson.

– Mange tror det vanskelig er å «komme ut av skapet». Det vanskelige er ikke å komme ut, det er å komme inn. Bli bekreftet av andre mennesker igjen.

– Hvordan mener du at det å være transperson harmonerer med det å være prest?

– Det er vanskelig å gjøre et bibelstudie om transpersoner, for det finnes knapt et bibelord å henvise til. At jeg går imot normen for det vi pleier å kalle «det vanlige» er jeg veldig klar over, men jeg gjør det virkelig ikke for å provosere. Jesus ga meg styrke til å akseptere den jeg er. Han har hjulpet meg å våge å stole på at jeg er elsket som den jeg er.

Tror på endring. Roxberg mener kirken må bryte stillheten rundt det å være transperson.

– Kirken må våge å snakke om disse tingene. Stille spørsmål, og sørge for at temaet er gjennomarbeidet før de møter problemstillingen på sin egen kirketrapp.

– Én ting er å si at kirken skal snakke om disse tingene, noe annet er det å si at kirken bør akseptere transpersoner. Hva mener du?

– Jeg mener kirken skal bekrefte transpersoner, ikke bare akseptere. Transpersoner skal vite at de kan komme i kirken og føle seg velkomne.

– Hvor langt fram tror du det er?

– Det vet jeg ikke. Noen ting kan jo plutselig gå veldig fort, for eksempel har synet vårt på homofili endret seg radikalt på kun få år. Den svenske kirken skal gi opplæring til alle sine ansatte om transpersoner, og økt kunnskap er en god begynnelse.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter