Aasrud: Kirken har oppfylt demokratireformen

Gjennomføring av en kirkelig demokratireform var en av forutsetningene i det politiske kirkeforliket for fire år siden. I Stortingsproposisjonen som regjeringen la fram fredag, blir erfaringene fra demokratireformen, beskrevet og bedømt.

Svakheter. Kirkedepartementet konkluderer med at reformen «alt i alt har bidratt til økt bredde og deltakelse», som har gitt «kirkens organer en sterkere demokratisk legitimitet».

Samtidig påtales de «betydelige svakheter ved reformen når det gjelder å sikre velgernes reelle valgmuligheter».

Oppfylt. Statsråd Rigmor Aasrud bekrefter at hun anser demokratireformen som langt på vei oppfylt.

– Å utforme en helt ny valgordning lar seg ikke gjøre før grunnlovsvedtakene gjennomføres i vår. Kirkemøtet skal kunne høres først, så det rekker vi ikke. Men om kirken selv finner måter den kan høres på, så vil departementet ha mulighet til å legge frem forslag til valgordning neste vår. Slik er det en mulighet for at dagens Storting kan få saken på kartet før perioden er omme, sier Aasrud til Vårt Land.

– I hvor stor grad kan Stortinget likevel designe innretning på valgordning?

– Noen prinsipper vil det nok være nødvendig at Stortinget peker ut, når grunnlovsforslagene behandles. Men denne utfordringen må løses sammen med kirken, svarer statsråden.

LES MER: Historisk kirkereform

Evaluering. – Vi opplever at regjeringen har gitt godkjentkarakter for demokratireformen i Den norske kirke, sier Svein Arne Lindø, lederen i Kirkerådet, til Vårt Land.

Stortingsproposisjon som presenterer en rekke forslag til endringer i kirkeloven, inneholder også en evaluering av demokratireformen i Den norske kirke.

Regelendringer. Kirkedepartementet konkluderer med at det er behov for å foreta endringer i reglene for kirkevalg, «ikke minst når det gjelder måten valget av bispedømmerådsmedlemmer og Kirkemøtet gjennomføres på».

Departementet vil sammen med kirkelige organer arbeide videre med utformingen av valgreglene, for å legge bedre til rette for at velgerne får reelle valgmuligheter. «Eventuelle forslag til lovbestemmelser om kirkevalg vil bli fremmet før neste kirkevalg skal avholdes i 2015», heter det i proposisjonen.