65 år og yngst ­
i menigheten

– Vi må prøve å opprettholde menigheten, men ­muligheten begynner jo å bli liten, sier Knut Haug (85).

[ HØR OG SE FORSANGEREN SYNGE HER ]

– Tror du menigheten her finnes om 20 år?

– Nei, jeg tror ikke det.

Gjennomsnittsalderen i Nore menighet i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) er 72 år. Det yngste av de 16 menighetsmedlemmene er 65 år.

LES MER: Her står en ­trofast tjener

Pontoppidan

Bak alteret i Fredheim kirke, der menigheten holder til, er en liten­ dør. Den leder til et gult skole­kjøkken, og videre til klasse­rom i det som var en stor barne­skole fram til 1994. Skolen var menighetens viktigste rekrutteringsarena.

Haug satt selv i skoleledelsen. Sist gang det satt noen på skolepultene, pugget skoleelevene Pontoppidan. Det vil si at de skulle pugge hva teologen Erik Pontoppidan (1698-1764) mente at Martin Luther mente med læresetningene i Martin Luthers lille katekisme.

LES MER: Kristen privatskole isolerte mobbere

Pontoppidans lærebok Sandhed til Gudfryktighed skulle gjennom spørsmål og svar lære barna grunnlaget for den kristne troen. Et av de første spørsmålene i Pontoppidans lærebok var dette: «Tror du ikke det er en Gud?»

Og svaret var: «Jo, for verden kan umulig ha skapt seg selv, men må ha en årsak, eldre og høyere enn alle ting, hvilket evige vesen kaldes Gud.»

LES MER: DELK snur – tar i bruk ny bibeloversettelse

– For tungt

I Danmark var boken pensum for alle fram til 1794. I Norge ble den av flere kristne friskoler brukt inntil for om lag 20 år siden.

– Det er ikke noe galt med Pontoppidan. Han skulle vært lest av så mange som mulig. Lest, ikke pugget. Den boka skapte mye ufred i skole, hus og hjem, sier Knut Haug.

Puggingen av Pontoppidans 759 spørsmål og svar ble en verkebyll for mange. Noen førte et ironisk, ekstra ledd til i trosbekjennelsen: «Pint under Erik Pontoppidan».

– Skolen ble for tung. Derfor hadde ikke mine unger noe godt å si om skolen til sine unger. Jeg tror det er det som gjorde at vi ikke så barnebarn tilbake i menigheten, sier Knut Haug.

Det var mange i skoleledelsen som ønsket at barna skulle fortsette å pugge Pontoppidan, men ikke Haug.

– Jeg sa det til flere: lemp litt på krava, så kanskje vi kan beholde noen, før vi mister alt, sier Haug.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Sluttet å pugge

– Å pugge Pontoppidan var noe hele den norske skolen gjorde fram til begynnelsen av 1900-tallet, sier Ulf Asp, som er prest og misjonssekretær i DELK.

– Så ble det endringer og enklere utgaver av boken­ før det ebbet helt ut. Vi gjorde Pontoppidan til en viktig del av vår tradisjon.

Skolene innså at det var en for stor faktamengde­ for elevene å skulle pugge, og det førte til at DELK-skolene sluttet å pugge Pontoppidan tidlig på 90-tallet.

– Var dette tegn på en større omveltning i DELK?

– Ja, DELK var nok mer innestengt før, og mer skeptisk til det som var utenfor. Da skolene sluttet å pugge læresetningene, var det flere som brøt ut og dannet egne grupperinger, sier Ulf Asp.