40 år og fortsatt ikke integrert

– Det er sjelden tale om rasisme eller vond vilje, men du finner alle typer holdninger også blant aktive kristne. Iblant blir jeg temmelig sjokkert over hvordan misjonsvenner, som i mange tiår har jobbet for misjon blant mennesker i andre land, oppfører seg når de her hjemme møter mennesker med utenlandsk bakgrunn.

Et av de vanlige spørsmålene som stilles på kirkekaffen til en som ikke er etnisk norsk er: «Når skal du reise hjem?».

– Spørsmålet er nok ikke vondt ment, men det signaliserer at man tenker at vedkommende «ikke hører hjemme her i landet».

LES OGSÅ: Lyse utsikter for truet norskkurs

Privat

– Hvordan er den negative holdningen til innvandrerne?

– For eksempel når misjonsvenner i kirkebenken blir skeptiske og usikre på mannen eller kvinnen som sitter ved deres side: Vesken flyttes til motsatt side enn der innvandreren sitter – for sikkerhets skyld.

Victor Calvert kom inn i norsk kirkeliv fra Sør-Afrika for noen år siden.

– Det var utfordrende å bli kjent med folk. Jeg var i en menighet der jeg ikke kjente noen, da ble jeg bare værende to eller tre ganger, før jeg gikk. Du føler at du står utenfor – en passiv tilskuer til det som skjer, sier han.

Nå jobber han i KIA. Flere han kommer i kontakt med gjennom arbeidet har lignende erfaringer.

– Jeg møtte en student fra Zimbabwe som hadde vært i Norge i to år, og fortsatt ikke vært i et norsk hjem. Nordmenn er så private at vi ikke ser de menneskene som trenger en invitasjon, sier han.

Han tror likevel menigheter med et godt integreringsarbeid kan være annerledes.

– Nordmenn er spontane, bare de får tenkt seg om.

LES OGSÅ: UNE: Strengere asylpraksis ga flere kristne

Oslo-fenomen

Det er 40 år siden KIA – Kristent Interkulturelt Arbeid – ble startet. Denne uken arrangerte organisasjonen en jubileumsdag med fagseminarer og jubileumsfest.

– Det var ikke mange innvandrere i Norge i 1974, da dette arbeidet startet, Erik Høidahl?

– Nei, for 40 år siden var fremmedarbeidere, som vi kalte dem, et Oslo-fenomen. Det var mest noen pakistanere, tyrkere og kurdere, som vi tenkte skulle bli boende i Norge en tid, før de vendte tilbake til sine hjemland.

– Slik gikk det ikke?

– Nei, nå er det mennesker med innvandrerbakgrunn i samtlige norske kommuner. Og de fleste av dem har kommet for å bli.

I dag bor det om lag en halv million mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, i tillegg til asylsøkere og studenter. Rune Behring har i 25 år vært prest på Grønland i Oslo – Norges kulturelle lapskausgryte.

– I begynnelsen var innvandrere en gruppe med lav selvfølelse, og dermed var det en gruppe kirken hele tiden skulle gjøre noe for. Det er det ikke lenger. Det som startet som et diakonalt arbeid, er nå mer et dialogarbeid, sier han.

Etniske menigheter

Flere etniske grupperinger finner sammen, og danner egne menigheter – det KIA kaller etniske menigheter.

– Det er disse som har skapt kirkevekst i Norge, sier Calvert.

Tidligere har Grønland-presten Rune Behring forsøkt å skape en menighet som skulle dempe de etniske skillene.

– Vi prøvde å integrere de ulikegruppene i et prosjekt vi kalte «Grønland internasjonale menighet». Det ble for vanskelig. Betydningen av nasjonal og kulturell identitet betyr mye, sier han.

Calvert tror dette kan endre seg til neste generasjon.

– Mange av dem vil nok føle seg fremmede i de etniske menighetene foreldrene gikk i, og mer naturlig i en norsk menighet, sier Calvert.

Kristne som folk flest

– Er holdningene til asylsøkere, flyktninger og innvandrere annerledes blant aktive kristne enn blant nordmenn flest, Erik Høidahl?

– Kristne burde være annerledes, men jeg tror jevnt over de fleste kristne gjør det samme som folk flest. Som kristne bør vi ta på alvor Bibelens oppfordring om å ta vel imot innflytterne, og å tale vel om dem, i stedet for enkelt å hevde at de kommer hit for å utnytte velferdsordningene i Norge.

KIA rundt i landet arrangerer og inspirerer til mange ulike arrangementer og tiltak for å skape kontakt. Her tilbys leksehjelp, verdensmiddager, kulturkafeer, kurs og seminarer, fotballtrening, teaparties, kvinnegrupper, fester, gratis norskundervisning, multikulturelle gospelkor, turer, leirer og mye, mye mer.

Militante islamister

Mange nordmenn har satt likhetstegn mellom innvandrere og muslimer. Og noen er preget av fiendebildene som er laget av militante og ekstreme islamister.

– Men de aller fleste muslimer er selvsagt vennlige, hyggelige mennesker som ønsker det beste for seg selv og sine medmennesker, påpeker Høidahl.

KIA påtar seg litt av æren for at flere de siste årene har fått opp øynene for at rundt 60 prosent av alle innvandrere i Norge har en kristen bakgrunn.

– Både som enkeltpersoner og som menigheter har vi mye å lære av dem. Vi trenger å høre deres historier. De trenger noen som vil lytte, sier Høidahl.