– Pengekontroll er ikke mistenksomhet

Trygve Nedland er revisor og arbeider som rådgiver i KA Kirkelig interesse og arbeidsgiverorganisasjon. Han har flere ganger fått høre om personer som føler seg mistenkeliggjort når det spørres om kontrollrutiner når det gjelder pengehåndtering og økonomi.

– «Stoler du ikke på meg?» spør de. Men gode kontrollrutiner er forebygging, ikke mistenkeliggjøring. Systemene må bygges slik at man i størst mulig grad unngår fristelser og dermed situasjoner der personer kan mistenkes for å ha tatt penger. De kan ikke alene baseres på tillit, sier han.

LES OGSÅ: Kirkesvindelen når nye høyder

Rutiner krever arbeid

– Er kristne miljøer ekstra utsatt for svindel og bedrag?

– Nei, men de vil nok være på linje med mye annet frivillig arbeid som idretts- og korpsbevegelse, sier Nedland.

Han forklarer det med at frivillig arbeid er nettopp frivillig.

– Kontrollopplegg krever ekstra innsats og det har man kanskje ikke tid til. Dermed kommer det langt nede på listen over ting som prioriteres.

[ Følg Tro24 på Facebook! ]

LES OGSÅ: Nytt million-underslag i Hamar bispedømme

Vær alltid to som teller

Nedland har tidligere utarbeidet en punktliste med gode økonomiråd som KA anbefaler menighetene i Den norske kirke å følge. Mange av punktene kan overføres til andre kirkesamfunn og organisasjoner:

• En sunn, økonomisk kultur, med et fornuftig kontrollsystem, er en beskyttelse både av de pengene som forvaltes, men også av de ansatte og frivillige.
• Økonomi og forvaltning bør være faste innslag på møtene i kirkelige råd og styrer. Økonomiske rapporter skal legges fram, slik at råds- og styremedlemmene har mulighet til å følge med.
• Opptelling etter kollekter skal alltid foretas av minst to personer. Unngå at bare én person er alene med pengene på noe tidspunkt.

– Ikke stole blindt

Også politiet advarer mot at menigheter og organisasjoner baserer økonomihåndteringen på tillit.

– Man kan ikke stole blindt på en person selv om man har kjent vedkommende i 20 år. Plutselig kan han bli hekta på noe eller lurt selv, sier Anne Dybo som er rådgiver i Økokrim.

Hun viser til saken der kassereren i Aftenpostens grafiske klubb stakk av med hele klubbkassa på over 7 millioner kroner fordi han var lurt opp i en klassisk Nigeria-svindel.

Heller ikke Dybo tror at kristne er mer utsatt eller mer bedragerske enn andre, men at man likevel må være oppmerksom:

– Vi ser ofte at bedragere begynner med folk de kjenner og som de har tillit hos. Vi har flere tilfeller fra religiøse miljøer der en sterk person med stor tillit har begått svindel eller bedrageri, sier hun.

Derfor er det viktig å ha gode kontrollrutiner, som for eksempel at man må være to for å ta ut penger.

– Sjekk fakta og dokumentasjon! oppfordrer Dybo.

Saken sto på trykk i Vårt Lands papirutgave 16. april.