Nyheter

Palmesøndag: Maria - den første diakonen

Vi har mange fortellinger i Bibelen av Jesus som rører ved mennesker. Det er få historier om mennesker som berører Jesus og enda færre som tar på ham uten å be ham om noe.

Fortellingen om ei kvinne som salver Jesus står i alle fire evangeliene.

I Matteus og Markus skjedde det i huset til Simon den spedalske. Ei navnløs kvinne helte salven over Jesu hode og disiplene ble forarget.

I Lukas fuktet kvinnen Jesu føtter med sine tårer og tørket dem med håret sitt til å forsone for sine synder.

I Johannesevangeliet har kvinnen fått navn og familie – hun er Maria som sitter ved mesterens føtter dagen for palmesøndag. Hun bor i huset, og hennes bror Lasarus ligger til bords. Hennes søster Marta vartet opp, som i Lukas 10. Maria salvet Jesu føtter og tørket dem med håret sitt.

Mot påske

Her har vi en fortelling for alle sanser: Festlige lyder, god mat og det varme synet av Jesu venner. Hele huset blir fylt av nardusduft og Maria berører Jesus.

Lytt til tekstverkstedet her:

Fortellingen hinter til en hendelse noen kapitler og dager senere, da noen kvinner kom for å salve Jesu legeme på påskedagen. Marias fotvasking fører oss også frem til den siste nattverden på skjærtorsdag, hvor Jesus vasket disiplenes føtter og fortalte dem om nestekjærlighet og tjeneste.

Den første diakon

Kan vi tenke på Maria av Betania som den første diakonen? Judas Iskariot snakker om de fattige i teksten, men det ser ut som at han er mer interessert i å bruke dem til sitt eget formål en å tjene dem. Judas' tjeneste er betinget, mens Marias tjeneste er fri.

Maria viste Jesus kjærlighet når han var på vei til Jerusalem til sin lidelse og død. Hun gjorde noe for Jesus – en palmesøndagstjeneste. Hun visste hva vennen hennes trengte, og hun gjorde det uten at han måtte spørre. Hun gav det som hun hadde, uten reservasjoner.

Nytt liv

Det lutherske verdensforbund gav for noen år siden ut en viktig bok om kristen tjeneste (diakoni). Den finnes på nettet og heter «Diakoni i kontekst: Forvandling, forsoning, myndiggjøring». Den handler om å hjelpe andre mennesker i respekt og uten betingelser. Boken setter frem noen generelle prinsipper om kristen tjeneste og siger:

«Diakonal handling er meningsfull i seg selv. Den trenger ikke rettferdiggjøres av andre hensikter, og bør aldri reduseres til et redskap for andre formål», såtr det i boken (s. 87).

Når Maria salver Jesus føtter demonstrerer hun hvordan de skal leve som har fått nytt liv i Kristus. Et nytt liv i Kristus er en palmesøndagstjeneste i tjeneste, frihet og kjærlighet og den lukter nardus.

Søndagsskolen: Maria og Marta

  • Den samme fortellingen står gjenfortalt både i Matteus 26: 1-13, Markus 14:3-9 og Lukas 7:36-49.
  • Lukas 10 forteller om huseieren Marta som inviterte Jesus til sitt hus, stelte opp til fest for ham og ble sur når hennes søster
  • Maria var mer interessert i å lytte til Jesus enn å hjelpe til med matserveringen.
  • Johannesevangeliet har to fortellinger om søstrene, fortellingen om Jesu salving og en annen om deres bror Lasarus (Joh 11). Han ble syk og de sendte beskjed til Jesus. Jesus møtte begge søstre ved Lasarus grav og Marta anerkjente han som Kristus.

Kilder: 

  • Gail O´Day: «The Gospel of John» i The New Interpreters Bible, volume IX.
  • Kjell Nordstokke (red.). Diakoni i kontekst: Forvandling, forsoning, myndiggjøring.
  • Rebecca Solevåg: "Marta og Maria"

Bibelteksten

Seks dager før påske kom Jesus til Betania der Lasarus bodde, han som Jesus hadde vekket opp fra de døde. Der ble det holdt et festmåltid for ham. Marta vartet opp, og Lasarus var blant dem som lå til bords sammen med ham. Da kom Maria med et pund ekte, kostbar nardussalve, og med den salvet hun Jesu føtter og tørket dem med håret sitt. Hele huset ble fylt av duften. Da sa Judas Iskariot, en av disiplene, han som siden forrådte ham: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?» Dette sa han ikke fordi han hadde omsorg for de fattige, men fordi han var en tyv. Det var han som hadde pengekassen, og han pleide å ta av det som ble lagt i den. Men Jesus sa: «La henne være! Hun har spart salven til den dagen jeg skal begraves. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid.»

Det ble kjent i den store mengden av jøder at Jesus var i Betania. Nå kom de dit, ikke bare for hans skyld, men også for å se Lasarus, som han hadde vekket opp fra de døde. Da la overprestene planer om å drepe Lasarus også. For mange av jødene dro dit på grunn av ham og kom til tro på Jesus.

Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!

- Johannes 12,1-13

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter