Nyheter

Fantes det ingen annen vei?

Justismord. Svik. Angst. Død. Fantes det virkelig ingen annen vei til ­menneskenes frelse?

I Getsemane fortelles det at Jesus kastet seg til jorden og ba om å få slippe det som skulle skje i timene som fulgte. «Om det er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg!» Tre ganger skjedde det, mens disiplene sov noen steinkast unna. Han hadde bedt dem om å våke sammen med seg, men deres øyne var tunge av søvn.

Var det virkelig ikke mulig for Gud å velge en annen vei? Måtte han se sin egen Sønn dø en blodig offerdød for å kunne tilgi menneskenes deres fall? Gud tok i alle fall ikke bort det lidelsens beger Jesus måtte drikke. Gjennom timene som fulgte skulle han måtte gjennomleve Judas forræderi, Peters­ svik, soldatenes spott og mishandling, ­korsets langsomme pine.

Gud eller oss?

Mange har stilt spørsmålet om hvorfor det var nødvendig. Hva var det som ­hindret Gud i å tilgi uten offer?

En av middelalderens store teologer, Anselm av Cantebury, fant svaret i Guds ære. Gjennom menneskenes fall og opprør var Guds ære så dypt krenket at det måtte kreves en fullkommen godtgjørelse. Men intet menneske kunne være i stand til å betale denne godtgjørelsen. Derfor måtte Gud bli menneske, og gjennom sin Sønns død betale oppreisningen for menneskenes synder. I en slik tankegang er det Guds ære og hellighet som gjør korsdøden absolutt nødvendig.

En annen av middelalderens store tenkere, ­Peter Abelard, fant svaret i Guds kjærlighet. For ham var det ikke Gud som trengte offeret. Det er mennesket som trenger å forsones, ikke Gud. Det var nødvendig at Jesus gikk gjennom hele lidelseshistorien for å demonstrere hvor sterk og grenseløs Guds kjærlighet er til oss.

Gjennom Jesu offerdød ser vi hvor høyt Gud ­elsker oss.

Siden har disse to synspunktene blitt omtalt som den objektive og den subjektive forsoningslæren. Men gir de et svar det går an å slå seg til ro med?

Krenket

Den norske teologen Ole Modalsli ­leverte i boken Korsets gåte et perspektiv som gir andre svar. For ham er det verken Guds ærekjærhet eller menneskets gudsfiendskap som er poenget. I stedet setter han det krenkede mennesket i sentrum for forståelsen. Hvorfor kan ikke Gud tilgi alle for alt – uten noe offer eller noen godtgjørelse? Fordi ingen har rett til å tilgi en urett som er begått mot en annen.

Gjennom sin død viser Jesus Guds dype solidaritet med det krenkede mennesket. Han lar seg selv knuses under ondskap og urettferdighet, for å kunne tilgi alle.

I Markus fortelling om det som skjedde langfredagen er det ikke mange strimer av lys. Jesus dør med et høyt rop. Begeret er tømt til bunnen. Selv om vi ikke kan forklare fullt ut hvorfor det skjedde, ble Jesu oppgave fullført.

Forhenget i templet revnet. En romersk offiser utbrøt: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»

Søndagsskolen: Korsfestelse

  • Metode for henrettelse som vi tidligst kjenner fra perserne.
  • I det romerske riket ble korsfestelse brukt til å straffe slaver, pirater og opprørere.
  • Massehenrettelser ved korsfestelser ble blant annet­ brukt etter slaveopprøret under Spartacus (73–72 f. Kr.) og jødenes opprør (70 e. Kr.).
  • Korsfestelse ble ansett som den mest skamfulle måten å dø på, og ble normalt ikke brukt på romerske borgere.
  • Soldater fikk ikke forlate korset før henrettelsen var fullført, hvilket medførte at de ofte framskyndet døden ved å bryte beina på den korsfestede, ved å påføre stikkskader eller ved å tenne bål under korset.
  • Naglene som ble brukt var vanligvis syv til ni tommer lange.
  • Keiser Konstantin gjorde korsfestelser ulovlig i år 337 e. Kr.

Bibelteksten

Langfredag

(...) Alle som en ropte: «Han skal korsfestes!» Han spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Han skal korsfestes!» Da Pilatus så at ingenting nyttet, men at uroen bare økte, tok han vann, vasket hendene mens mengden så på, og sa: «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak.» Og hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn.» Da ga han dem Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overga ham til å bli korsfestet. (...)

Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.

Matteus 26,30-27,50

Les mer om mer disse temaene:

Per Eriksen

Per Eriksen

Per Eriksen er pastor i Fredrikstad frikirke og bokanmelder i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter