De skjønte ikke noe

Evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas er alle bygget opp på samme måte (det er derfor de kalles synoptiske). Den første delen handler om Jesu offentlige virksomhet i Galilea. Når Jesus og disiplene rent geografisk befinner seg lengst nord, i distriktet omkring Cæsarea Filippi, forteller han dem for første gang at han skal lide og dø i Jerusalem.

Jesus kaller seg selv «Menneskesønnen»

Det er en annen særegenhet ved alle disse forutsigelsene. Jesus omtaler seg konsekvent som «Menneskesønnen». Denne spesielle og gåtefulle betegnelsen går igjen i de tre første evangeliene. Hos Lukas brukes den 23 ganger.

Disiplene betegner aldri Jesus som «menneskesønnen». Alle utsagnene er fra Jesus selv. Betegnelsen ble heller ikke videreført i den kristne tradisjonen. Paulus brukte det ikke. Og det fikk ikke plass i bekjennelsesdannelsen, noe som tyder på at det var et uttrykk Jesus genuint brukte om seg selv.

Hvorfor brukte Jesus denne selvbetegnelsen i tekstene som handler om hans død i Jerusalem? Det er nærliggende å tenke at Jesus brukte det bevisst som et alternativ til forventningen som la vekt på Messias konglige makt og styrke.

Vanskelige tekster i Det gamle testamentet

For dette var grunnen til at disiplene ikke forsto noen ting. Deres forventninger blokkerte evnen til å forstå at Jesu gjerning som Messias var mye mer omfattende enn den jordiske frigjøreren de håpet på.

Denne forventningen gjorde også at de var blinde for deler av de profetiske tekstene i Det gamle testamentet som pekte fram mot Messias' oppgave. Tekster som handlet om stedfortredende lidelse og død. Det er naturlig å tenke på Jesajas tekster om Herrens lidende tjener. Han som «ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder».

Tekstene om Herrens lidende tjener hos profeten Jesaja har alltid vært vanskelige å tolke innen en gammeltestamentlig kontekst. Men for de første kristne ble dette en av nøkkeltekstene til å forstå Jesu gjerning.

Evangelienes skatt og kjerne

Disiplene forsto ingen ting. Det var først da de møtte den oppstandne at brikkene falt på plass. Og fortsatt er det mange som er blinde for betydningen av Jesu lidelse, død og oppstandelse. At Jesus var en stor personlighet, er de fleste enige om.

At han var Herrens lidende tjener som sonte vår skyld, er langt vanskeligere å gripe for de fleste. Men det er dette som er evangelienes skatt og kjerne.

Søndagsskolen: Fastelavn

Fastelavn betyr egentlig kvelden før fasten.

Fasten begynte tradisjonelt onsdagen i den sjuende uken før påskedag. Denne onsdagen kalles askeonsdag. Søndagen før betegnes som fastelavnssøndag, eller fleskesøndag. Dette er grunnen til at boller med krem - fatelavnsboller - er knyttet til denne søndagen. Man skulle spise feit mat før fasten begynte.

I flere land er fastelavnssøndagen avslutningen på karnevalet.

Skikken med å plukke inn bjerkegreiner og lage fastelavnsris stammer fra hedensk tid. Opprinnelig kunne fastelavnsriset brukes til å rise foreldre før de stod opp om morgenen, som et fruktbarhetssymbol. Risene skulle brukes for å vekke til live fruktbarheten til kvinner, dyr og trær.

Kilde: Store norske leksikon / Wikipedia