Brødkonge i fastetid

TEKSTVERKSTEDET 4. SØNDAG I FASTETIDEN

Men Jesus hadde trukket seg tilbake. Noen konge på folkets premisser var han ikke interessert i å være. Dagen etter fulgte likevel folk etter ham til den andre siden av Galileasjøen, tilbake til Kapernaum.

Her utspiller det seg en underlig samtale om brød, arbeid, tegn og om tro. Konklusjonen på det hele var at folk ikke hadde skjønt noen ting. De spiste brødet. De ble mette. Men det forble like skjult hva betydningen av det hele var.

Det heter seg at man ikke ser skogen for bare trær. I dette tilfellet så man ikke tegnet fra himmelen for bare brød. Jesus sa til folkene som kom til ham, at de ikke kom fordi de hadde sett tegn, men bare fordi de hadde spist seg mette.

Mat er blitt et religionssubstitutt

Når han utfordret dem til å tro på seg, svarte de da også med å be ham vise dem et tegn. De viste til Moses som sendte brød fra himmelen. De hadde tydeligvis ikke forstått at det var akkurat det Jesus gjorde for dem dagen før. De spiste og ble mette, de ville gjøre Jesus til konge, men de hadde ikke sett det som et tegn fra himmelen på at han var noe langt mer enn en brødkonge.

Brødunderet viste til en langt større virkelighet. Det viste til Jesus selv. Han som er livets brød. «Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg skal aldri tørste», sier Jesus. Han viser til noe langt større enn den daglige føden. Han viser til seg selv som verdens frelser. Dessverre var folk den gangen mer opptatt av en brødkonge enn en frelser. Men ting har neppe forandret seg mye på det området.

Teksten møter oss på den tredje søndagen i fastetiden. I et land hvor kampen for det daglige brød tilhører fortiden, men hvor interessen for mat er større enn noen gang. Bare sjekk TV-programoversikten. Matlaging er blitt et religionssubstitutt. Kanskje har det aldri vært mer sant enn nå at folk «har magen til gud» og at de «søker bare det jordiske» (Fil 3,19).

Både enkelt og vanskelig

Fastetiden skal åpne oss for en større virkelighet. Det vi trenger er ingen himmelsk «Masterchef», som kan tilføre livet enda flere smaker. Vi trenger, som mennesker til alle tider, han som er livets brød. Frelse. Evig liv.

En brødkonge er mer salgbar. Det gjelder både for den som strever for sitt daglige brød, og den som lever i et overflodssamfunn. Men i bunn og grunn står vi på lik fot overfor Gud. Og han vil gi oss en frelser. Og den gjerning Gud vil vi skal gjøre, er å tro på ham.

Vanskeligere er det ikke. Og likevel så vanskelig å se og forstå.

Søndagsskolen: Brød

Omkring 10.000 år før Kristus begynte man antakelig å bake en form for flatbrød basert på korn.

Hevet brød kan spores tilbake til Egypt for 5.000 år siden.

Den første henvisningen til brød i Bibelen er knyttet til syndefallsberetningen: «Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød.» (1 Mos 3)

Det daglige brødet på Jesu tid, liknet antakelig på dagens pitabrød.

I Herrens bønn står det daglige brødet som et bilde på det man trenger til sitt livsopphold.

I den lille katekismen definerer Luther daglig brød som «alt det vi trenger til legemets opphold, slik som mat drikke, klær, sko, hus, hjem, aker, fe, penger, gods, en god ektefelle...» og mye mer.

Kilder: Wikipedia, Bibelen, Luthers lille katekisme