Bare 8 av 100 menn har deltatt på religiøse møter siste måned

Skyene ligger lavt over åkrene i Rygge. Tomme landeveier med gult korn på hver side i en naturlig symmetri. Motorsykkellyden lurer deg til å se mot himmelen etter torden. En gammel custom-motorsykkel med lederen i Holy Riders Østfold svinger inn på Solberg Gård i Rygge.

Vidar Solberg går av motorsykkelen og gir de andre en god klem. «Godt å se deg», sier de til hverandre.

Går i kirke

Det er klubbkveld i Grisehuset, som de kaller klubbhuset – selv om det eneste som er igjen av det gamle grisehuset, er endeveggen og den årlige grisefesten for MC- og bikerklubber i Østfold. De prater om hvor viktig det er å holde på mannsrollen. Gud skapte jo menneskene forskjellig.

– Jeg giftet meg for å få kjerring, ikke for å bli kjerring, sier Vidar Solberg og ser på kona Laila. Hun ler.

KLUBBKVELD: Medlemmene i Holy Riders Østfold samles til klubbkveld i «Grisehuset». I baren selges kun brus og godteri. Foto: Bård Bøe

Holy Riders er ikke et trossamfunn, og alle medlemmene oppfordres til å gå i en lokal menighet.

– Jeg tror menn lett innretter seg etter hvordan det allerede er i en kirke. Vi må ta litt mer plass, sier Solberg.

Selv går han i en menighet der han noen ganger leder gudstjenesten. Når han leder, spiller han ofte metal-musikk som preludium.

– Jeg prøvde en gang å ha et preludium med ikke-kristen metal. Da ble det litt bråk etterpå. Men jeg tenker at Jesus var ikke politisk korrekt han heller, sier Solberg.

– Å bare lovsynge og snakke om følelser er kleint, sier Vidar Solberg.

Tradisjonell maskulinitet

– Etter å ha jobbet fem år som militærprest og tre år som offshore-prest merker jeg meg en annen maskulinitet enn jeg så i urbane strøk. Den er mer tradisjonell, der menn ­vegrer seg for å gjøre ting som de opplever som damete, sier Anne Berit Mathisen.

Offshore-presten hadde seminar på sommerstevnet Oase om hvordan Den norske kirke kan lokke flere menn til gudstjenester.

– I kirken kan språket oppleves som damete. Vi vektlegger de myke og milde sidene ved Jesus, istedenfor de tøffe utfordringene, og det radikale som krever litt «baller», sier Mathisen.

DAMETE SPRÅK: Tidligere militærprest og offshore-prest, Anne Berit Mathisen, tror språket i kirkene ofte kan oppleves som damete. Foto: Privat

– Ting kan gjerne være litt farlig. Det appellerer til menn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Flere kvinner

Tallene viser en klar tendens. I de fleste religioner er det overvekt av kvinner som aktive deltakere, med unntak av islam og hinduismen. I Norge er dominansen slående.

15 prosent av norske kvinner sier at de går i en religiøs sammenheng minst én gang i måneden, og majoriteten befinner seg i Den norske kirke. Bare 7,5 prosent av mennene svarer det samme. Det vil si at om lag 766.000 kvinner gjester kirker, moskeer og andre gudshus minst én gang i måneden, mens bare 400.000 menn gjør det samme.

– Det er vanskelig å svare på hvorfor det er blitt en ubalanse. Jeg tror det henger sammen med ­feminiseringen av samfunnet ellers, sier Mathisen.

– Hva mister kirker på grunn av ubalansen?

– Kjønnsubalansen går hånd i hånd med en ­generell nedgang i Den norske kirke. Jeg har ­observert at de kirkene som får kjønnsubalanse, minker og dør ut. Kanskje blir kirken litt døll for alle, når mannfolkene ikke går der, sier hun.

– Så hvordan kan man få mennene til gudstjeneste?

– Det er mulig man bør ha et eget opplegg for menn i menighetene. Vi kvinner er veldig flinke til å ordne oss selv, og skape egne forum for trosfellesskap – kvinneforeningene.

Hun tror en samling som kombinerer en aktivitet med bibelundervisning og bønn fungerer bedre for menn, enn bare å sitte og snakke sammen.

– Det må være en pedagogikk som ikke bare ­belønner de som sitter stille og lytter i benkeradene. Menn trenger ofte noe annet å se på enn en prest på en talerstol. Og der må jeg også ta selvkritikk, sier Mathisen.

LES OGSÅ: Åpner for tredje kjønn

Øl-gudstjeneste

Sammenlignet med Danmark og Tyskland, er det en større ubalanse i Norge, selv om tendensene er de samme.

– Vi så at det kom mange kvinner i kirken, og de fleste var gamle.­ Handrup ligger langt utpå landet, og mange begynner å gå i kirken først når de har blitt enker, sier sokneprest i Handrup kirke på Fyn i Danmark, Mikkel Holmegaard Larsen.

ØL-GUDSTJENESTE: Sogneprest Mikkel Holmegaard Larsen (i hvitt) inviterte til manne-gudstjenste i Harndrup kirke på Fyn i Danmark med etterfølgende ølsmaking. – 80 menn som vanligvis ikke går i kirken kom, og det ble en veldig fin samling, sier han. FOTO: Kristeligt Dagblad

Han inviterte derfor til manne­gudstjeneste, med ølsmaking i etterkant. Reklamen kunne lokke­ med «øl-gudstjeneste». Resultatet var at 80 kirkefremmede menn gjestet kirken. Kristelig Dagblad omtalte nylig gudstjenesten.

– Det har vi gjort flere ganger. Ikke øl-gudstjeneste, men å ­invitere en spesiell gruppe mennesker som ikke går i kirken til vanlig. Folk flest tenker ikke at de kan gå i kirken på søndager, for det er den eneste fridagen ­deres, men jeg opplever at når jeg inviterer­ en bestemt gruppe, kan de likevel komme.

– Hvorfor er det så få menn i kirker?

– Det største problemet er at veldig få deltar på gudstjenester generelt, men jeg tror færre menn enn kvinner kommer fordi budskapet er lite konkret. Menn vil i større grad enn kvinner ha livsnære, hverdagsnære budskap, sier soknepresten.

Da tallene fra European Social Survey ble lansert i 2012, skrev Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) flere rapporter om resultatene. En av rapportene handlet om kirkebesøket, og kjønnsubalansen ble understreket. Religionsforsker Pål Repstad ved Universitetet i Agder kommenterte da:

– Når menn vet at det bare er kvinner som går på basaren, er det kanskje ikke så attraktivt å gå dit, sa Repstad til NSD.

LES OGSÅ: Fann kloster på finn.no

Feminin religion

Ole Martin Ihle laget sammen med komiker Harald Eia TV-programmet Hjernevask, der de skulle svare på spørsmålet: «Er kvinner og menn født forskjellige, eller har de blitt sånn gjennom oppveksten».

Ihle er ikke overrasket over at kvinner dominerer kirkerommet.

– Kristendommen er preget av myke og feminine verdier, og derfor er det ikke rart at flere kvinner trekker til kirken.

– Hva mener du med feminine verdier?

– Det er ikke så lett å definere, men nestekjærlighet, omsorg for de svake, å vende det andre kinnet til og toleranse, tenker jeg på som feminine verdier. Sånn jeg husker Jesus fra barneskolen, taler han mer for slike verdier, sammenlignet med for eksempel profeten Muhammed.

– Nå kjenner jeg ikke tallene, men jeg kan se for meg at i islam tiltrekker seg flere menn.

En amerikansk undersøkelse fra Pew Research Center (2014) viser at kjønnsbalansen blant aktive muslimer i USA er 65-35, i mennenes favør, der det blant kristne er 55-45 i kvinnenes ­favør. Ubalansen er større om man trekker fra katolikker, som har jevnere tall, grunnet kirkeplikt.

Den religiøse kvinnen

Anne Berit Mathisen forstår at Ihle oppfatter kristendommen som preget av feminine verdier.

– Men den startet ikke sånn. Og for veldig mange ellers i verden, er den ikke det. Folk blir forfulgt og må kjempe for troen,­ sier hun.

Fram til 1845 var så godt som alle nordmenn medlem av Den norske kirke, og kjønnsubalansen i kirken ville være en direkte avspeiling av samfunnet forøvrig. Da dissenterloven kom, åpnet den for at folk kunne gå i andre kirkesamfunn, eller ikke gå i kirken. Men også andre samfunnsendringer gjorde noe med den norske kjønnsbalansen.

– På 1900-tallet kom det en ideologi som snakket om den religiøse kvinnen. Menn er fornuft og kvinner er følelser, og ­siden religion faller under ­følelser, blir kvinnene mest religiøse. Med ­sekulariseringen gikk mennene­ først ut av kirken, også fulgte­ kvinnene senere, sier Kristin Norseth, førsteamanuensis på Menighetsfakultetet.

I en anerkjent personlighetstest som kalles «The Big Five» skal personer kategoriseres i én av fem grupper – ettersom hva slags personlighet de har. I kategorien for «åpenhet for nye ideer», som religion faller inn under, er det flere kvinner enn menn.

LES OGSÅ: Kvinner ledet pinsebevegelsen

Holy Riders

Grisehuset i Rygge er den blomstrete kaffekanna snart tom, og bordet fylles opp av sjokoladepapir. Praten går mot slutten. Temaene har vært mange: De har vært innom blant annet kvinnelige prester, homofili og bibeltroskap.

– Hva tror du kirker mister når det er underskudd på menn?

– Tydelighet. Eller forresten ... jeg vet ikke om man kan snakke­ om tydelighet som maskulint, men det mangler hvertfall i kirken, sier Vidar Solberg.

LES OGSÅ: Her er de 15 mektigste religiøse lederne