– Vær en god nabo

I 2009 kom Rebi Bajtajeva til Bamle i Telemark med to små sønner. Den lille familien som hadde flyktet fra Tsjetsjenia fikk opphold i Norge – og ble bosatt på tettstedet Stathelle.

Else-May Bye ønsket å ta imot dem som kom til kommunen. Hun ville være med å «gjøre Norge litt varmere».

Lære å handle

– Kjemien mellom meg og Rebi ble raskt god, sier Bye i dag. Bajtajevas sønner så på Bye og mannen som reservebesteforeldre. Fortsatt har familiene kontakt. Nå er Bye leder for flyktningguidene til Røde Kors i Bamle og klar til å hjelpe nye flyktninger med å få fotfeste i kommunen.

LES OGSÅ: Her kan du hjelpe – se vårt kart over tiltak i Norge

– Hva hjalp du Rebi Bajtajeva med?

– Det er snakk om de mange, små tingene. Gå på butikken og handle, bli med til legen – hjelpe til med å finne fram i et lokalsamfunn, forklarer Bye.

Bajtajeva og sønnene er svært takknemlige for at de møtte Else-May Bye da de skulle starte på nytt i et fremmed land.

LES OGSÅ: Nordmenn står i kø for å hjelpe flyktninger

Har samme adresse

Elin Gjære leder Introduksjonssenteret for flyktninger i Bergen. Hun har en klar oppfordring:

– Integreringen er vårt/alles ansvar.

– Vi kan gjøre alle formalitetene med å gi hjelp til bolig og slikt. Men integrering, det er alles ansvar. Det er i nabolaget, på skolen, i velforeningen og idrettslaget at den virkelige integreringen skjer.

I Røde Kors er de stadig overrasket over at mange ikke ser sitt naboansvar, forteller Ellen Kahrs, leder for flyktningfeltet i Oslo Røde Kors.

– Jeg har jobbet med dette lenge, og stusser stadig over hvor kort veien kan være mellom folk som ønsker hjelp, og folk som ønsker å hjelpe. Vi har av og til sjekket opp adresser når vi skal koble folk sammen, og funnet ut at de bor i samme oppgang, forteller hun.

Si hei

Hun poengterer at man ikke trenger å involvere seg i et formelt flyktningarbeid for å gjøre noe for flyktninger.

– Noe av det viktigste man kan gjøre er å si hei til nye naboer. Ønske dem velkommen. Prate sammen mens ungene leker i sandkassen, invitere på middag, eller vise hvordan vaskekjelleren fungerer, sier hun.

Usikkerhet

– Vi i kommunen legger bare de formelle tingene til rette. Og da er det utrolig viktig at folk der ute stiller opp og ønsker velkommen, sier Elin Gjære på introduksjonssenteret i Bergen.

– Hvordan gjør vi det?

– Snakk med dem, inviter dem på tur og i bursdag, vær nysgjerrig og åpen. Og kanskje spesielt mot de som har barn. Det er 
viktig ikke å gi seg ved første 
forsøk. Det kan være usikkerhet, og ikke vilje, som gjør at responsen iblant uteblir, sier hun.

LES OGSÅ: Fare for overgrep når alle vil hjelpe

Presang i bursdag?

Hun sier barnebursdager er særlig viktige for at nye barn skal føle seg velkommen i barnehagen, på skolen og i nabolaget.

For mange som har røttene sine i andre land, kan den norske tradisjonen oppleves ukjent. Man kjenner ikke kodene.

– Vær litt ekstra «på» når du inviterer, råder Gjære.

– For mange foreldre vil være usikre på hva som forventes av dem. Kanskje er de ikke vant til å feire bursdag på den måten. Kanskje vet ikke om de skal ha med presang eller ei. Kanskje vet de ikke hva de skal gi. Og kanskje er de rett og slett usikkre på om barnet er trygt.

– Vi må huske på at de har forlatt alt de eier og har, og naturlig nok er veldig opptatt av trygghet for sine barn, sier hun.

[ LES FLERE SAKER OM HVORDAN FLYKTNINGER BLIR TATT IMOT I NORGE OG NORDEN ]