Stor iver for å hjelpe flyktninger i Norge

Om man ønsket, ville det langt på vei være mulig å skaffe faddere og støttespillere til samtlige flyktninger som får opphold i Norge hvert år.

Hele 57 prosent svarer ja på spørsmålet som Vårt Land har stilt til det norske folk: Vil du være villig til å hjelpe flyktninger på plass i Norge?

LES OGSÅ: Skjøvet ut i kulda

Mangler guider

På Island stiller fire-fem familier opp som flyktningfaddere til hver flyktning eller flyktningfamilie som kommer til landet (se egen artikkel).

I Norge har Røde Kors en ordning med lokale flyktningguider som forplikter seg til det samme som islandske flyktningfaddere: I ett år tilbringer de et visst antall timer sammen med en flyktning. Flere og flere melder seg til tjeneste, men organisasjonen klarer ikke å skaffe nok guider. Flere og flere flyktninger står i kø for å få guide. I Kristiansand ønsker for eksempel 62 stykker å få egen støttespiller.

LES OGSÅ: Flyktningrekord til Island

Kommuner etterspør

– Det er flott å se at så mange kan tenke seg å bli faddere for flyktninger. Jeg vil oppfordre folk til å ta kontakt med Røde Kors sine lokalforeninger og melde seg som frivillig, sier Åsne Havnelid, generalsekretær i Norges Røde Kors.

I enkelte fylker har også Røde Kors støttefamilier som på Island, men i de fleste tilfellene møtes guide og flyktning én til én. Til sammen 1.319 flyktningguider finnes på 88 steder i Norge.

Også flere og flere kommuner etterspør guider.

– Hvordan forklarer du den økte interessen fra kommunene?

– Jeg tror de hører gode rykter om ordningen og ser at det er viktig for integreringen når de nå får flere og flere flyktninger.

Overvekten av guidene er kvinner, og Røde Kors-sjefen ønsker seg flere menn.

Følg #nordensflyktninger på Facebook og Twitter!

Lærer språk

Utlendingene lærer språk bedre og forstår de usagte, sosiale kodene med hjelp av guider, viser en undersøkelse NTNU gjorde for Norges Røde Kors i 2012. Flyktninger får lettere et nettverk og kan delta i lokale aktiviteter på denne måten. Noen av dem engasjerer seg også i frivillig arbeid.

I mange tilfeller blir guide og flyktning venner som holder kontakten når det kontraktsfestede året er omme, forteller Åsne Havnelid.

- Man kan også bidra uten å melde seg som frivillig. Å hilse på nye borgere, invitere på kaffe og ønske dem velkommen, vil bety enormt, sier hun.

LES OGSÅ: En av tre nordmenn vil huse flyktninger

Villig og utdannet

Om man er høy eller lav inntekt spiller ikke noen rolle for om man vil være fadder for flyktninger, viser undersøkelsen Vårt Land har gjort. Men jo høyere utdannelse man har, jo mer villig er man til å være ubetalt hjelper.

Selv i aldersgruppen der flest sier nei – over 50 år – er de fleste villige frivillige. Oslo-folk er klart de mest positive. I Nord-Norge er det like mange som sier ja og nei.

LES OGSÅ: Lever langt under fattigdomsgrensen

Frp-velgeres nei

De to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har velgere der de fleste sier nei til å være flyktningfaddere. Blant Høyrevelgerne sier 42 prosent ja og 55 prosent nei. Blant Fremskrittspartiets velgere sier 35 prosent ja og 65 prosent nei.

– Det er positivt, men ikke overraskende at folk stiller opp for mennesker som skal bo her og bli en del av samfunnet, sier Mazyar Keshvari.

Han sitter på Stortinget for Fremskrittspartiet og er innvandringspolitisk talsmann. Før Stortinget ble enige om å ta i mot 8.000 syriske flyktninger de nærmeste årene, trakk partiet seg fra forhandlingene.

– Andelen som sier nei viser at folk ikke liker å bli overkjørt av stortingsflertallet. Det er uansvarlig at vi tar imot så mange. De har ikke en sjanse til å bli integrert på en god måte, sier Keshvari.

LES OGSÅ: Vinner på tøffe flyktningkrav

– Ikke motvilje

Stortingspolitikerens oppfatning er at flere Frp-velgere ville stilt opp for flyktninger hvis innvandringen hadde vært mer i samsvar med hva befolkningen mener og med kapasiteten Norge har til å ta i mot. Det er ikke nødvendigvis motvilje som gjør at folk ikke stiller opp, mener han.

– Det kan også være at folk er ærlige og sier at de ikke har tid til å være med på mer.

I Stavanger har kommunen invitert seks organisasjoner til et møte i august om hva de kan gjøre med det store folkelige engasjementet for å integrere fremmede.

– Vi har ikke råd til å la være å bruke all denne godviljen, sier Bjørg Tysdal Moe (KrF), varaordfører i Stavanger.

– Jeg tror vi må si tydeligere til innbyggerne hva vi ber dem om og gi dem en kanal for å hjelpe. Her tror jeg at en organisasjon som Røde Kors kan legge bede tilrette enn en kommune. Organisasjoner har kompetanse på dugnad, sier Tysdal Moe.