Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Slik takler Norden folkevandringen

Sverige setter ankomstrekord. Danmark strammer asylpolitikken.

Norden er målet for svært mange flyktninger som vandrer nordover i Europa. Men de nordiske landene fører en asyl- og flyktningpolitikk som slår svært ulikt ut. Mens Sverige på det nærmeste er fullt, har Danmark nesten ikke asylsøkere.

Støttet lovendringer

På Stortinget har flertallet i flere uker sagt at de vil stramme inn norsk asylpolitikk. Nå kommer Solberg-regjeringens første ad hoc-innstramning og en ny asyllov vil tre i kraft allerede neste uke.

Men i to av Norges naboland er situasjonen en annen. Danmark får markant færre asylsøkere enn Norge, Finland og Sverige. Finland melder at antallet asylsøkere nå går ned.

I Danmark er det bred enighet om stramme inn utlendingsloven. Først fremmet den røde koalisjonsregjeringen nye tiltak i fjor høst. I februar sa de borgerlige partiene i Folketinget ja til endringene:

• Danmark vil bare gi asyl for ett år i gangen, ikke fem som tidligere.

• Flyktninger må vente ett år før de kan søke familiegjenforening.

LES MER: Pressede sentrumspartier må godta ny asyllov

Annonserte i Libanon

Koalisjonsregjeringen, som ble ledet av sosialdemokratene, tapte vårens folketingsvalg. Inn kom en borgerlig regjering. Konservative Venstre fikk tilbake makten i dansk politikk – og integrasjonsministeren gikk offensivt til verks for å fortelle at Danmark ønsker færrest mulig asylsøkere.

Inger Støjberg kjørte i september store annonsekampanjer i Libanon. Statsråden brukte både papir- og nettaviser for å fortelle syriske flyktninger at de ikke bør ha Danmark som reisemål.

For: De sosiale ytelsene til flyktningene er skåret kraftig ned og integreringskravene er høynet; man må for eksempel lære seg dansk for å få permanent opphold.

Asyltallene for september fra Utlændingsstyrelsen, Danmarks UDI, fortalte at kampanjen ikke var mislykket. Bare 2.761 søkte asyl i Danmark – sammenlignet med 3.147 i samme måned i fjor. Oktobertallene viser økning; rundt 3.600 søkte om opphold.

Utlændingsstyrelsen har tidligere i år sagt at tendensen er at færre søker asyl i Danmark i år enn i fjor.

VÅRT LAND MENER: – Norden trenger felles asylpolitikk

Må bidra

Nå har Venstre-regjeringen presentert et nytt innstrammingstiltak:

Personer som «ikke vil bli danske» skal nektes å komme til Danmark via familiegjenforening.

Utenlandske familiemedlemmer siles etter fire kriterier: Arbeidserfaring, utdannelse, språkkunnskaper og «relevante forhold» – og vil hovedsaklig ramme innvandrere fra muslimske og ikke-vestlige land.

– De som kan og vil bidra til samfunnet, er velkomne. Samtidig vil kravene til dem som ikke har forutsetninger for å bli integrert, strammes inn, sier Støjberg i en pressemelding. Regjeringen får støtte fra både Dansk Folkeparti og Sosialdemokratene.

LES MER: Bred enight om innstramming

Færre fra Irak

Finland fikk lenge svært få flyktninger fordi landet var kjent for å føre en svært restriktiv utlendingspolitikk. Så endret bildet seg totalt i sommer. Asylsøkere ville heller til Finland enn til Sverige. Forklaringen var at mens kapasiteten og kvaliteten i Sverige gikk ned, så asylsøkere at velferdsstaten Finland var et godt alternativ.

Migrationsverkets siste tall viser utviklingen: 326 personer søkte asyl i Finland i januar, 2.894 i august og nesten det firedoblet i september, 10.837.

LES OGSÅ: Dette er EUs flyktningeplan

Utviklingen fikk Migrationsverket til å gjøre to nye landvurderinger. Irak, som har sendt absolutt flest borgere til Finland i år, hele 17.500, ble etter revisjonen betraktet som delvis trygt. Byen Kirkuk, provinsen Babylon og hovedstaden Bagdad er nå tryggere, mener Migrationsverket – og opplyser at mange av irakerne som kommer til Finland er fra Bagdad-området.

Finlands UDI har også avgjort at asylsøkere fra Somalia skal behandles individuelt fordi landet er blitt tryggere, særlig de sørlige og sentrale områdene. Fram til oktober kunne man få asyl om man kom fra et utsatt område.

Innstramningen fikk konsekvenser. I oktober søkte nesten 4.000 færre asyl i Finland – og tilstrømningen fra Irak ble nesten halvert; fra 9.100 til 5.200.

Kom, kom

Sverige har valgt en annen vei. Den borgerlige regjeringen, som styrte landet i åtte år fram til 2014, førte en åpen-dør-politikk. Daværende statsminister Fredrik Reinfeldt sa Sverige «har plikt til å ta imot flyktninger».

– Jeg vet at det vil komme til å skape spenninger. Derfor ber jeg det svenske folk om å vise tålmodighet og åpne sine hjerter, sa Reinfeldt under en valgtale i fjor høst.

Han tapte riksdagsvalget, og Sverige fikk en rødgrønn regjering, som ikke endret asylpolitikken:

– Sverige skal ha en human asylpolitikk og være fristed for dem som flykter fra forfølgelse, sa sosialdemokraten Stefan Löfven i sin regjeringserklæring.

Drar i bremsene

Et år senere er Sverige fullt. Mottakskapasiteten er sprengt. Migrationsverket tror det kommer 190.000 asylsøkere til landet i år – nesten dobbelt så mange som i fjor, som også var et rekordår.

Den svenske regjeringen er ikke like tålmodig lenger. Sverige kan ikke lenger garantere at alle flyktningene som kommer til landet, får tak over hodet, sier migrasjonsminister Morgan Johansson.

Sverige skal også ta imot over 5.700 gjennom den såkalte EU-dugnaden, men opplever så stor tilstrømning ellers at de har bedt EU om også å få sende asylsøkere ut av landet.

ANNONSE
ANNONSE

Norden er målet for svært mange flyktninger som vandrer nordover i Europa. Men de nordiske landene fører en asyl- og flyktningpolitikk som slår svært ulikt ut. Mens Sverige på det nærmeste er fullt, har Danmark nesten ikke asylsøkere.

Støttet lovendringer

På Stortinget har flertallet i flere uker sagt at de vil stramme inn norsk asylpolitikk. Nå kommer Solberg-regjeringens første ad hoc-innstramning og en ny asyllov vil tre i kraft allerede neste uke.

Men i to av Norges naboland er situasjonen en annen. Danmark får markant færre asylsøkere enn Norge, Finland og Sverige. Finland melder at antallet asylsøkere nå går ned.

I Danmark er det bred enighet om stramme inn utlendingsloven. Først fremmet den røde koalisjonsregjeringen nye tiltak i fjor høst. I februar sa de borgerlige partiene i Folketinget ja til endringene:

• Danmark vil bare gi asyl for ett år i gangen, ikke fem som tidligere.

• Flyktninger må vente ett år før de kan søke familiegjenforening.

LES MER: Pressede sentrumspartier må godta ny asyllov

Annonserte i Libanon

Koalisjonsregjeringen, som ble ledet av sosialdemokratene, tapte vårens folketingsvalg. Inn kom en borgerlig regjering. Konservative Venstre fikk tilbake makten i dansk politikk – og integrasjonsministeren gikk offensivt til verks for å fortelle at Danmark ønsker færrest mulig asylsøkere.

Inger Støjberg kjørte i september store annonsekampanjer i Libanon. Statsråden brukte både papir- og nettaviser for å fortelle syriske flyktninger at de ikke bør ha Danmark som reisemål.

For: De sosiale ytelsene til flyktningene er skåret kraftig ned og integreringskravene er høynet; man må for eksempel lære seg dansk for å få permanent opphold.

Asyltallene for september fra Utlændingsstyrelsen, Danmarks UDI, fortalte at kampanjen ikke var mislykket. Bare 2.761 søkte asyl i Danmark – sammenlignet med 3.147 i samme måned i fjor. Oktobertallene viser økning; rundt 3.600 søkte om opphold.

Utlændingsstyrelsen har tidligere i år sagt at tendensen er at færre søker asyl i Danmark i år enn i fjor.

VÅRT LAND MENER: – Norden trenger felles asylpolitikk

Må bidra

Nå har Venstre-regjeringen presentert et nytt innstrammingstiltak:

Personer som «ikke vil bli danske» skal nektes å komme til Danmark via familiegjenforening.

Utenlandske familiemedlemmer siles etter fire kriterier: Arbeidserfaring, utdannelse, språkkunnskaper og «relevante forhold» – og vil hovedsaklig ramme innvandrere fra muslimske og ikke-vestlige land.

– De som kan og vil bidra til samfunnet, er velkomne. Samtidig vil kravene til dem som ikke har forutsetninger for å bli integrert, strammes inn, sier Støjberg i en pressemelding. Regjeringen får støtte fra både Dansk Folkeparti og Sosialdemokratene.

LES MER: Bred enight om innstramming

Færre fra Irak

Finland fikk lenge svært få flyktninger fordi landet var kjent for å føre en svært restriktiv utlendingspolitikk. Så endret bildet seg totalt i sommer. Asylsøkere ville heller til Finland enn til Sverige. Forklaringen var at mens kapasiteten og kvaliteten i Sverige gikk ned, så asylsøkere at velferdsstaten Finland var et godt alternativ.

Migrationsverkets siste tall viser utviklingen: 326 personer søkte asyl i Finland i januar, 2.894 i august og nesten det firedoblet i september, 10.837.

LES OGSÅ: Dette er EUs flyktningeplan

Utviklingen fikk Migrationsverket til å gjøre to nye landvurderinger. Irak, som har sendt absolutt flest borgere til Finland i år, hele 17.500, ble etter revisjonen betraktet som delvis trygt. Byen Kirkuk, provinsen Babylon og hovedstaden Bagdad er nå tryggere, mener Migrationsverket – og opplyser at mange av irakerne som kommer til Finland er fra Bagdad-området.

Finlands UDI har også avgjort at asylsøkere fra Somalia skal behandles individuelt fordi landet er blitt tryggere, særlig de sørlige og sentrale områdene. Fram til oktober kunne man få asyl om man kom fra et utsatt område.

Innstramningen fikk konsekvenser. I oktober søkte nesten 4.000 færre asyl i Finland – og tilstrømningen fra Irak ble nesten halvert; fra 9.100 til 5.200.

Kom, kom

Sverige har valgt en annen vei. Den borgerlige regjeringen, som styrte landet i åtte år fram til 2014, førte en åpen-dør-politikk. Daværende statsminister Fredrik Reinfeldt sa Sverige «har plikt til å ta imot flyktninger».

– Jeg vet at det vil komme til å skape spenninger. Derfor ber jeg det svenske folk om å vise tålmodighet og åpne sine hjerter, sa Reinfeldt under en valgtale i fjor høst.

Han tapte riksdagsvalget, og Sverige fikk en rødgrønn regjering, som ikke endret asylpolitikken:

– Sverige skal ha en human asylpolitikk og være fristed for dem som flykter fra forfølgelse, sa sosialdemokraten Stefan Löfven i sin regjeringserklæring.

Drar i bremsene

Et år senere er Sverige fullt. Mottakskapasiteten er sprengt. Migrationsverket tror det kommer 190.000 asylsøkere til landet i år – nesten dobbelt så mange som i fjor, som også var et rekordår.

Den svenske regjeringen er ikke like tålmodig lenger. Sverige kan ikke lenger garantere at alle flyktningene som kommer til landet, får tak over hodet, sier migrasjonsminister Morgan Johansson.

Sverige skal også ta imot over 5.700 gjennom den såkalte EU-dugnaden, men opplever så stor tilstrømning ellers at de har bedt EU om også å få sende asylsøkere ut av landet.

;