Presteboliger fylles med flyktninger

– Flott at tomme presteboliger kan brukes av flyktninger som trenger et hjem. Dette er et uttrykk for kirkens solidaritet med mennesker på flukt, sier Martin Enstad til Vårt Land. Han leder Presteforeningen.

Mange prester fikk i sommer sjokk da de åpnet brevene fra skatteetaten som fortalte hvor mye dyrere det ville bli å bo i tjenestebolig.

– Jeg kommer til å flytte ut, sa prost Berit Øksnes i Asker til Vårt Land i juli.

Hun måtte ha betalt over 200.000 kroner ekstra i skatt årlig som følge av at boplikten for prester ble opphevet 1. september, og tilbudet om subsidiert tjenestebolig falt bort.

LES OGSÅ: Folkehøgskoler tar i mot flyktninger

Ville selge

Fram til 1. september hadde presteskapet i Den norske kirke nesten 950 tjenesteboliger som rommet ­menighetsprester, proster og ­biskoper. 525 eies av ulike kommuner, mens hele 420 har én eier, Opplysningsvesenets fond (OVF).

I sommer så ikke OVF og ansvarlig statsråd andre utveier enn et storstilt salg da mange prester ikke ønsket å bo i dyre boliger.

– Opplysningsvesenets fonds boliger vil bli lagt ut for salg dersom det ikke lenger er bruk for dem, sier kulturminister Thorhild Widvey (H) til Vårt Land.

LES OGSÅ: Kypros vil ha kristne flyktninger

Bruksendring

Nå ser man ­annerledes på de ledige ­presteboligene i det statlige kirkefondet, hvis oppgave er å bygge opp Den norske kirkes fremtidige pengebinge:

Boligene kan huse flyktninger som skal bosettes rundt om i norske kommuner.

Tar ansvar

Ideen ble slengt på bordet av Kirkens Bymisjon i Østfold – og omfavnet av OVF:

– Det er jo en forferdelig ­humanitær katastrofe som nå er i vår del av verden. Og vi må jo være med å ta et ansvar for det, sier avdelingsdirektør i Opplysningsvesenets fond, Bernt Aas, til NRK.

Tilstrømmingen av asylsøkere­ til Norge øker nå uke for uke. I august kom det rundt 70–80 asylsøkere i gjennomsnitt per dag, mens det i september har økt til godt over 100 per dag. ­Enkelte dager har antallet vært godt over 200 i løpet av en dag.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Kommer flere

Utviklingen har fått Utlendingsdirektoratet (UDI) til å justere opp tallet på asylsøkere til Norge i 2015. Nå sier det nye anslaget at det vil komme opp mot 20.000

– Det er et svært usikkert ­anslag og det kan komme enda flere, sier UDI.

Overføringsflyktninger – ­eller kvoteflyktninger – er ikke­inkludert i dette tallet, ettersom de kommer på egen kvote. I juni sa Stortinget at Norge skal ta i mot 3.000 kvoteflyktninger i år.

Må bosettes

Tilstrømmingen av flyktninger fra særlig Syria og Eritrea vil legge et stort press på kommunene. For disse to gruppene blir i hovedsak innvilget opphold i Norge, og skal etter en tid på mottak bosettes i en kommune. Før flyktningstrømmen ­begynte å øke markant i august, satt det rundt 5.000 flyktninger på mottak som ventet på bosetting. Nå vil flere av disse få flytte til en prestebolig.

LES OGSÅ: SAS lar deg ta med en koffert med flyktninghjelp gratis

Flere ledige

En av dem ligger i Vestre Gausdal i Oppland. Prestegården fra 1700-tallet har en romslig hovedbygning og god plass på tunet. Ordføreren i Gausdal er glad for at OVF låser opp for flyktninger.

– Dette er et kjempegodt og ­interessant innspill for oss i Gausdal. Vi har ikke så mange muligheter på eiendomssiden til å snu oss rundt fort for å dekke behovet for bosetting. Og dette med presteboliger er ikke noe som vi har tenkt på tidligere, sier Høistad til NRK.

Han peker på at bispedømmet Gausdal tilhører, Hamar, har tomme prestegårder både i Skjåk, Nes, Moelv, Åmot, Alvdal og Gjøvik.

LES OGSÅ: Ti grunner til at syrerne er på flukt