Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

«Nydanskene» skal ikke sitte på rumpa

Innvandringspolitikken i Danmark strammes etter valget.

Nordens flyktninger

  • En serie i Vårt Land
  • 51 millioner mennesker er på flukt i verden.
  • Nordiske land opplever den største flyktningstrømmen siden 90-talet.
  • Hvordan tar vi imot dem?
  • Hva kan Norge lære fra de andre landene?

Slik tar Danmark i mot flyktninger:

• Saken var et hett tema i valgtema i juni. Statsminister Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) strammet inn flyktningpolitikken med integreringsplanen «Alle skal bidra», som ble lansert i vår. Med innvandringskritiske Dansk Folkeparti som landets største parti vil politikken strammes ytteligere.

• 12.000 flyktninger skal bosettes i år.

• De som ikke er individuelt forfulgt – en fjerdedel – får asyl bare for ett år om gangen.

• Staten bestemmer hvilke kommuner som skal ta i mot flyktninger og hvor mange de skal bosette.

Følg oss på Facebook og Twitter!

• Kommuner har sjelden bolig klar når flyktningene kommer. Derfor må noen bo på hotell, brakker, campingplasser og asylmottak først. De må også bo tettere i boligene.

• Presset på kommuner og asylmottak er stort.

• Myndighetene har åpnet for at flyktninger kan bo midlertidig hos private eller i nedlagte skoler.

• Regjeringen skjerper nå at flyktninger må bidra – fortest mulig – for å få utbetalt ytelser. Mer enn hver andre ikke-vestlige innvandrer i yrkesaktive alder er uten arbeid.

• Enten må flyktningene, og familien som er gjenforent, jobbe eller utdanne seg.

• Jobb: Innen de tre første månedene må flyktninger som ikke får fast jobb eller starter utdanning, sysselsettes. Over to år gjelder dette 30.000 personer. Blir man borte fra jobben, trekkes man i stønaden.

• Utdanning: De som er under 30 år skal starte utdanning innen ett år.

LES OGSÅ: Fløypartiene vinner på tøffe flyktningkrav

ANNONSE
ANNONSE

Slik tar Danmark i mot flyktninger:

• Saken var et hett tema i valgtema i juni. Statsminister Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) strammet inn flyktningpolitikken med integreringsplanen «Alle skal bidra», som ble lansert i vår. Med innvandringskritiske Dansk Folkeparti som landets største parti vil politikken strammes ytteligere.

• 12.000 flyktninger skal bosettes i år.

• De som ikke er individuelt forfulgt – en fjerdedel – får asyl bare for ett år om gangen.

• Staten bestemmer hvilke kommuner som skal ta i mot flyktninger og hvor mange de skal bosette.

Følg oss på Facebook og Twitter!

• Kommuner har sjelden bolig klar når flyktningene kommer. Derfor må noen bo på hotell, brakker, campingplasser og asylmottak først. De må også bo tettere i boligene.

• Presset på kommuner og asylmottak er stort.

• Myndighetene har åpnet for at flyktninger kan bo midlertidig hos private eller i nedlagte skoler.

• Regjeringen skjerper nå at flyktninger må bidra – fortest mulig – for å få utbetalt ytelser. Mer enn hver andre ikke-vestlige innvandrer i yrkesaktive alder er uten arbeid.

• Enten må flyktningene, og familien som er gjenforent, jobbe eller utdanne seg.

• Jobb: Innen de tre første månedene må flyktninger som ikke får fast jobb eller starter utdanning, sysselsettes. Over to år gjelder dette 30.000 personer. Blir man borte fra jobben, trekkes man i stønaden.

• Utdanning: De som er under 30 år skal starte utdanning innen ett år.

LES OGSÅ: Fløypartiene vinner på tøffe flyktningkrav

Nordens flyktninger

  • En serie i Vårt Land
  • 51 millioner mennesker er på flukt i verden.
  • Nordiske land opplever den største flyktningstrømmen siden 90-talet.
  • Hvordan tar vi imot dem?
  • Hva kan Norge lære fra de andre landene?
;