Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Litt av et 
perspektiv

Det er ikke alltid like lett å se det som ligger rett foran nesa på oss.

KOMMENTAR: I snart én måned har vi levd innhyllet i plast. Fasadene og balkongene på blokka vi bor i blir pusset opp. Det er en underlig følelse å bo i et hjem uten å kunne se ut. Sollyset slipper inn, men jeg kan ikke se utsikten over byen og Oslofjorden. Om morgenen er det Yr eller Storm som forteller oss om det regner eller er skyfri himmel. For å si det sånn: Jeg tar alltid med meg paraply.

Perspektiv er en vital del av det å klare å manøvrere godt i livet. Ordet stammer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller se 
tydelig.

Utsikten sydover i Europa de siste årene har vært preget av stadig større flyktningstrømmer. Den politiske debatten her til lands har kokt når det gjelder hvor mange Syria-flyktninger vi skal ta imot. Her er det ikke lett å se tydelig.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tall viser at skulle vi matchet for eksempel Etiopia, når det gjelder antall flyktninger vi totalt tar imot, så måtte Norge gange tallet med 600. Det er litt av et perspektiv. Fattige land i verden får store deler av den tyngste flyktningbyrden. Likevel er Norge blant de landene i verden som gir mest bistand per innbygger og som andel av BNP. Det er et litt mer oppløftende perspektiv.

Men disse problemene føles ofte så langt unna. Når avisen er kastet og Dagsrevyen toner ut, så er det til sist de nære problemene som ofte opptar oss. Ja, vi bekymrer oss for ferien til Hellas: Får vi nok euro med oss i kofferten?

Reptilet har øynene på siden, ikke rett 
frem. De kan iaktta verden fra siden, men 
ikke fremover. De føler seg forsiktig frem, uten helt å vite hva som vil komme. Slik er det ofte med 
oss også.

Vi vet ikke helt hvordan fremtiden vil se ut, men én ting er sikkert, vi kan ikke trekke plasten for vinduene­ og miste perspektivet. Vi må finne gode måter å bidra­ til å hjelpe de som er dårligere stilt enn oss selv i denne verden. Da hjelper det å ta av plasten og se hva som faktisk befinner seg der ute.

ANNONSE
ANNONSE

KOMMENTAR: I snart én måned har vi levd innhyllet i plast. Fasadene og balkongene på blokka vi bor i blir pusset opp. Det er en underlig følelse å bo i et hjem uten å kunne se ut. Sollyset slipper inn, men jeg kan ikke se utsikten over byen og Oslofjorden. Om morgenen er det Yr eller Storm som forteller oss om det regner eller er skyfri himmel. For å si det sånn: Jeg tar alltid med meg paraply.

Perspektiv er en vital del av det å klare å manøvrere godt i livet. Ordet stammer fra det latinske perspicere, som betyr å se gjennom eller se 
tydelig.

Utsikten sydover i Europa de siste årene har vært preget av stadig større flyktningstrømmer. Den politiske debatten her til lands har kokt når det gjelder hvor mange Syria-flyktninger vi skal ta imot. Her er det ikke lett å se tydelig.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tall viser at skulle vi matchet for eksempel Etiopia, når det gjelder antall flyktninger vi totalt tar imot, så måtte Norge gange tallet med 600. Det er litt av et perspektiv. Fattige land i verden får store deler av den tyngste flyktningbyrden. Likevel er Norge blant de landene i verden som gir mest bistand per innbygger og som andel av BNP. Det er et litt mer oppløftende perspektiv.

Men disse problemene føles ofte så langt unna. Når avisen er kastet og Dagsrevyen toner ut, så er det til sist de nære problemene som ofte opptar oss. Ja, vi bekymrer oss for ferien til Hellas: Får vi nok euro med oss i kofferten?

Reptilet har øynene på siden, ikke rett 
frem. De kan iaktta verden fra siden, men 
ikke fremover. De føler seg forsiktig frem, uten helt å vite hva som vil komme. Slik er det ofte med 
oss også.

Vi vet ikke helt hvordan fremtiden vil se ut, men én ting er sikkert, vi kan ikke trekke plasten for vinduene­ og miste perspektivet. Vi må finne gode måter å bidra­ til å hjelpe de som er dårligere stilt enn oss selv i denne verden. Da hjelper det å ta av plasten og se hva som faktisk befinner seg der ute.

;