Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Flyktninger og elever synger sammen

I Holmen kirke ­møtes unge flyktninger fra Hvalstad transitt­mottak og elever fra Edvard Munch ­videregående i musikken.

Musikk i transitt

  • Et tverrkulturelt, tverrmusikalsk og tverreligiøst opplegg i Holmen menighet i Asker som ble arrangert for femte gang i helgen.
  • Deltakere fra Hvalstad transittmottak, lærere og elever fra Edvard Munch videregående skole i Oslo, ungdomskoret Crossing fra Holmen, og organist i Holmen menighet, Marilyn Brattskar.
  • Musiker, lærer og initiativtaker er Otto Graf.

Elever fra musikklinjen ved Edvard Munch videregående skole i Oslo synger John Lennons «Imagine», kompet av skolens egne lærere. 17 unge stemmer fra Afghanistan, to fra Etiopia, og en fra Syria, blir stadig tydeligere etter hvert som øvelsen skrider frem. Bare et fåtall av tenåringene fra transittmottaket på Hvalstad i Asker behersker engelsk, men de synger likevel. De finner også fort tonen med de norske jevnaldrende, både de fra den videregående skolen i Oslo, og medlemmer fra Holmen menighets ungdomskor Crossing.

– Rart hvordan musikk på kort tid kan være med å viske ut skillelinjer, det må ha noe med at det er et fellers hjertespråk å gjøre, sier initiativtakeren til Musikk i transitt, Otto Graf.

LES MER: Listhaug vil sjekke hva Norge tåler av innvandring

Flyktet fra krigshandlinger

Vårt Land fikk være flue på veggen under generalprøven for konserten i Holmen kirke i Asker sist helg. Det er femte året på rad det tverrkulturelle og musikalske arrangementet går av stabelen. Spenningen rundt de siste brikk­ene som skal på plass, kan sees på ansiktsuttrykkene og høres på lett nervøs drilling av avslutningslåten «Imagine». De afghanske innslagene «Lorelay, lorelay» og «Sarzamine Man», sitter allerede like spikret som de norske folkevisene «Seidama» og «Litle bånet». Det samme gjør Stings «Let Your Soul Be Your Pilot» og Coldplays «Fix You».

– Sangene vi lærer er fine, men å få være med på dette, er enda bedre. Jeg kom til Norge for under tre måneder siden, fordi det var krigshandlinger der jeg bodde. Det var tøft å reise fra familien min, og det var ikke lett å være den eneste jenta på transittmottaket i starten, heller. Men så kom det flere jenter, og så fikk vi møte norske ungdommer, slik som her. Nå ser det mye lysere ut, sier Ferisha (16) fra Afghanistan.

Digger Justin Bieber

Betal (15) kommer fra det samme krigsherjede landet. Også han kom alene til Norge. Heller ikke han vet om, eventuelt når, han får treffe familien sin igjen. Mens Ferisha har lært seg engelsk på egenhånd hjemme, har Betal fått en viss skolegang. Begge kom til transittmottaket på Hvalstad i oktober. Vi får ikke ta bilde av ansiktene deres, men får vite fornavnet og hvor de kommer fra.

– Jeg er først og fremst kommet til Norge for å få en utdannelse. Og jeg vil veldig gjerne leve her resten av livet mitt. Hva som ligger foran meg, vet jeg likevel ikke. Den første tiden på mottaket savnet jeg familien min veldig. Etter hvert har vi fått så mye å drive med, at jeg har fått annet å tenke på. Det har hjulpet. Jeg er også blitt litt kjent med noen av de norske ungdommene vi er sammen med her i kirken. De virker greie, kanskje kan vi bli venner på Facebook? I motsetning til en del andre nordmenn jeg har møtt, trenger jeg ikke forklare at jeg ikke er en ekstrem muslim, smiler Betal.

LES MER: Noen nekter å se på det flerkulturelle som en smeltedigel

Ferisha kjente til de afghanske folketonene de har øvd inn fra før. Hun vokste opp i et hjem med mye musikk, først og fremst fra hjemlandet. Betal synes også folkemusikken deres er OK, men det er ikke favoritten.

– Jeg liker Justin Bieber bedre, sier den unge afghaneren.

Positivt møte

Kultursamarbeidet Musikk i transitt i Holmen menighet kom i stand da Otto Hof for fem år siden skulle lansere debutalbumet sitt, Autographs, i denne kirken.

– Jeg fryktet at det ville bli nokså glissent i benkene, men så dukket ideen opp å invitere noen unge flyktninger fra Hvalstad transittmottak. Jeg hadde bosatt meg i nærheten av mottaket. De fylte opp kirkerommet, men de fylte også meg med glede da jeg så hvor takknemlige og engasjerte de var. Jeg tenkte at de fortjente sitt eget musikalske prosjekt. Samtidig kunne jeg bidra til at de kunne få et positivt møte med jevnaldrende nordmenn. Jeg hadde dessverre allerede sett eldre innbyggere på stedet innta en helt annen holdning. Da jeg kontaktet kantoren i Holmen menighet, Marilyn Brattskjær, ble hun straks begeistret over ideen, forteller Otto Graf.

LES MER: TV2-reporter ble flyktning

Gudsnærvær i sangene

Otto Graf og Marilyn Brattskjær er begge enige om at en kirkebygning er en fin ramme rundt et slikt menneskelig og musikalsk møtepunkt. At unge mennesker som er vokst opp med kristendom og islam kan møtes på en slik arena, synes de er flott.

– Selv om ikke sangene vi har valgt ut er direkte religiøse, opplever jeg at det er et gudsnærvær i dem. Er ikke nettopp frihet og kjærlighet på tvers av grenser, et av kirkens viktigste budskap? Det bør vel også være alle religioner høyeste mål? spør initiativtakeren Otto Graf.

Han meldte seg ut av Den norske kirken for 40 år siden, men meldte seg inn igjen for noen uker siden.

LES MER: På en liten gård i Grue bor 100 flyktninger

– Møtet med en kirke som også kan forene ulikheter, og ta til seg et rikt utvalg av kunst og musikk, i stedet for å ekskludere, gjorde noe med den ateisten jeg var, men ikke lenger kjenner meg igjen i, sier musikklæreren.

Marilyn Brattskjær mener det er flott at kirken kan favne vidt musikalsk.

– Her i Holmen har vi tradisjon for det. Helt fra et av Norges første rytmiske ungdomskor, Crossing, på slutten av 1960-tallet, til voksenkoret jeg nå leder, som har et annet uttrykk. At Musikk i transitt både har jazz, tysk tradisjonsmusikk, norsk og afghansk folkemusikk og pop på programmet, er slik det skal være. Musikken favner hele verden, og det samme bør kirken gjøre, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fryktelige historier

Binyam Debas er tiltakskonsulent på transittmottaket på Hvalstad i Asker. Han får tårer i øynene når han forteller hva Musikk i transitt har betydd for dem.

– Det både forundrer og gleder meg hvor raskt de unge får kontakt med hverandre. Å møtes ansikt til ansikt, blir noe helt annet enn å høre om flyktninger og nordmenn på nyhetene. Da en flyktning på mottaket ikke lenger fikk kontakt med familien sin, var det veldig sterkt å se hvordan de norske ungdommene trøstet ham, og gråt med ham.

Viktoria Birkelid (17) går i andre klasse på Edvard Munch videregående skole. Hun var med på Musikk i transitt også i fjor.

– Å møte unge flyktninger ansikt til ansikt, er veldig sterkt. De er jo som oss, bare født i land hvor de har opplevd ting vi nesten ikke kan forestille oss. En jeg er blitt kjent med, har vært på flukt i over et år, og måtte se på at foreldrene og søsknene bli skutt. Det er fælt å tenke på at noen kanskje blir sendt hjem igjen. Heldigvis kan vi være venner på Facebook, sier Viktoria.

TILFLUKT: Her kan du lese mer om flyktningenes situasjon i Norge

Theo Nærland Viljugrein (17) begynte på samme videregående skole i sommer.

– Det er kjempefint at skolen har dette på programmet. Det er gøy å jobbe med så mye forskjellig musikk, og det er flott å få nye venner jeg ellers ikke ville møtt. Det imponerer meg at de greier å smile så mye de gjør, når jeg vet hvor mye fælt mange av dem har opplevd, sier Theodor.

Otto Graf tror dette er en viktig vei å gå i flyktningspørsmålet.

– Det skaper medfølelse, forståelse og begeistring for forskjellige musikalske uttrykk. Både Rikskonsertene og Kulturdepartementet har vist interesse, sier Graf.

ANNONSE
ANNONSE

Elever fra musikklinjen ved Edvard Munch videregående skole i Oslo synger John Lennons «Imagine», kompet av skolens egne lærere. 17 unge stemmer fra Afghanistan, to fra Etiopia, og en fra Syria, blir stadig tydeligere etter hvert som øvelsen skrider frem. Bare et fåtall av tenåringene fra transittmottaket på Hvalstad i Asker behersker engelsk, men de synger likevel. De finner også fort tonen med de norske jevnaldrende, både de fra den videregående skolen i Oslo, og medlemmer fra Holmen menighets ungdomskor Crossing.

– Rart hvordan musikk på kort tid kan være med å viske ut skillelinjer, det må ha noe med at det er et fellers hjertespråk å gjøre, sier initiativtakeren til Musikk i transitt, Otto Graf.

LES MER: Listhaug vil sjekke hva Norge tåler av innvandring

Flyktet fra krigshandlinger

Vårt Land fikk være flue på veggen under generalprøven for konserten i Holmen kirke i Asker sist helg. Det er femte året på rad det tverrkulturelle og musikalske arrangementet går av stabelen. Spenningen rundt de siste brikk­ene som skal på plass, kan sees på ansiktsuttrykkene og høres på lett nervøs drilling av avslutningslåten «Imagine». De afghanske innslagene «Lorelay, lorelay» og «Sarzamine Man», sitter allerede like spikret som de norske folkevisene «Seidama» og «Litle bånet». Det samme gjør Stings «Let Your Soul Be Your Pilot» og Coldplays «Fix You».

– Sangene vi lærer er fine, men å få være med på dette, er enda bedre. Jeg kom til Norge for under tre måneder siden, fordi det var krigshandlinger der jeg bodde. Det var tøft å reise fra familien min, og det var ikke lett å være den eneste jenta på transittmottaket i starten, heller. Men så kom det flere jenter, og så fikk vi møte norske ungdommer, slik som her. Nå ser det mye lysere ut, sier Ferisha (16) fra Afghanistan.

Digger Justin Bieber

Betal (15) kommer fra det samme krigsherjede landet. Også han kom alene til Norge. Heller ikke han vet om, eventuelt når, han får treffe familien sin igjen. Mens Ferisha har lært seg engelsk på egenhånd hjemme, har Betal fått en viss skolegang. Begge kom til transittmottaket på Hvalstad i oktober. Vi får ikke ta bilde av ansiktene deres, men får vite fornavnet og hvor de kommer fra.

– Jeg er først og fremst kommet til Norge for å få en utdannelse. Og jeg vil veldig gjerne leve her resten av livet mitt. Hva som ligger foran meg, vet jeg likevel ikke. Den første tiden på mottaket savnet jeg familien min veldig. Etter hvert har vi fått så mye å drive med, at jeg har fått annet å tenke på. Det har hjulpet. Jeg er også blitt litt kjent med noen av de norske ungdommene vi er sammen med her i kirken. De virker greie, kanskje kan vi bli venner på Facebook? I motsetning til en del andre nordmenn jeg har møtt, trenger jeg ikke forklare at jeg ikke er en ekstrem muslim, smiler Betal.

LES MER: Noen nekter å se på det flerkulturelle som en smeltedigel

Ferisha kjente til de afghanske folketonene de har øvd inn fra før. Hun vokste opp i et hjem med mye musikk, først og fremst fra hjemlandet. Betal synes også folkemusikken deres er OK, men det er ikke favoritten.

– Jeg liker Justin Bieber bedre, sier den unge afghaneren.

Positivt møte

Kultursamarbeidet Musikk i transitt i Holmen menighet kom i stand da Otto Hof for fem år siden skulle lansere debutalbumet sitt, Autographs, i denne kirken.

– Jeg fryktet at det ville bli nokså glissent i benkene, men så dukket ideen opp å invitere noen unge flyktninger fra Hvalstad transittmottak. Jeg hadde bosatt meg i nærheten av mottaket. De fylte opp kirkerommet, men de fylte også meg med glede da jeg så hvor takknemlige og engasjerte de var. Jeg tenkte at de fortjente sitt eget musikalske prosjekt. Samtidig kunne jeg bidra til at de kunne få et positivt møte med jevnaldrende nordmenn. Jeg hadde dessverre allerede sett eldre innbyggere på stedet innta en helt annen holdning. Da jeg kontaktet kantoren i Holmen menighet, Marilyn Brattskjær, ble hun straks begeistret over ideen, forteller Otto Graf.

LES MER: TV2-reporter ble flyktning

Gudsnærvær i sangene

Otto Graf og Marilyn Brattskjær er begge enige om at en kirkebygning er en fin ramme rundt et slikt menneskelig og musikalsk møtepunkt. At unge mennesker som er vokst opp med kristendom og islam kan møtes på en slik arena, synes de er flott.

– Selv om ikke sangene vi har valgt ut er direkte religiøse, opplever jeg at det er et gudsnærvær i dem. Er ikke nettopp frihet og kjærlighet på tvers av grenser, et av kirkens viktigste budskap? Det bør vel også være alle religioner høyeste mål? spør initiativtakeren Otto Graf.

Han meldte seg ut av Den norske kirken for 40 år siden, men meldte seg inn igjen for noen uker siden.

LES MER: På en liten gård i Grue bor 100 flyktninger

– Møtet med en kirke som også kan forene ulikheter, og ta til seg et rikt utvalg av kunst og musikk, i stedet for å ekskludere, gjorde noe med den ateisten jeg var, men ikke lenger kjenner meg igjen i, sier musikklæreren.

Marilyn Brattskjær mener det er flott at kirken kan favne vidt musikalsk.

– Her i Holmen har vi tradisjon for det. Helt fra et av Norges første rytmiske ungdomskor, Crossing, på slutten av 1960-tallet, til voksenkoret jeg nå leder, som har et annet uttrykk. At Musikk i transitt både har jazz, tysk tradisjonsmusikk, norsk og afghansk folkemusikk og pop på programmet, er slik det skal være. Musikken favner hele verden, og det samme bør kirken gjøre, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fryktelige historier

Binyam Debas er tiltakskonsulent på transittmottaket på Hvalstad i Asker. Han får tårer i øynene når han forteller hva Musikk i transitt har betydd for dem.

– Det både forundrer og gleder meg hvor raskt de unge får kontakt med hverandre. Å møtes ansikt til ansikt, blir noe helt annet enn å høre om flyktninger og nordmenn på nyhetene. Da en flyktning på mottaket ikke lenger fikk kontakt med familien sin, var det veldig sterkt å se hvordan de norske ungdommene trøstet ham, og gråt med ham.

Viktoria Birkelid (17) går i andre klasse på Edvard Munch videregående skole. Hun var med på Musikk i transitt også i fjor.

– Å møte unge flyktninger ansikt til ansikt, er veldig sterkt. De er jo som oss, bare født i land hvor de har opplevd ting vi nesten ikke kan forestille oss. En jeg er blitt kjent med, har vært på flukt i over et år, og måtte se på at foreldrene og søsknene bli skutt. Det er fælt å tenke på at noen kanskje blir sendt hjem igjen. Heldigvis kan vi være venner på Facebook, sier Viktoria.

TILFLUKT: Her kan du lese mer om flyktningenes situasjon i Norge

Theo Nærland Viljugrein (17) begynte på samme videregående skole i sommer.

– Det er kjempefint at skolen har dette på programmet. Det er gøy å jobbe med så mye forskjellig musikk, og det er flott å få nye venner jeg ellers ikke ville møtt. Det imponerer meg at de greier å smile så mye de gjør, når jeg vet hvor mye fælt mange av dem har opplevd, sier Theodor.

Otto Graf tror dette er en viktig vei å gå i flyktningspørsmålet.

– Det skaper medfølelse, forståelse og begeistring for forskjellige musikalske uttrykk. Både Rikskonsertene og Kulturdepartementet har vist interesse, sier Graf.

Musikk i transitt

  • Et tverrkulturelt, tverrmusikalsk og tverreligiøst opplegg i Holmen menighet i Asker som ble arrangert for femte gang i helgen.
  • Deltakere fra Hvalstad transittmottak, lærere og elever fra Edvard Munch videregående skole i Oslo, ungdomskoret Crossing fra Holmen, og organist i Holmen menighet, Marilyn Brattskar.
  • Musiker, lærer og initiativtaker er Otto Graf.
;