Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Flyktninger blir oftere paranoide og psykotiske

De er ikke bare mer utsatt for angst og depresjon. Flyktninger har også nesten tre ganger så stor risiko for å utvikle schizofreni.

Hva er psykose?

  • De vanligste kjennetegn ved psykoser er sviktende oppfatning av virkeligheten (realitetsbrist), funksjonsnedsettelse og manglende sykdomsinnsikt.
  • Er man psykotisk kan man få hallusinasjoner og sansebedrag, i betydningen at man ser, lukter, hører, føler og smaker ting som ikke er til stede.
  • Man kan også få vrangforestillinger i form av at man tror man blir forfulgt, eller har storhetstanker. Eller ha et stemningsleie som skifter brått fra oppstemthet til angst, depresjon og katastrofefølelse.
  • Rundt 1-2 prosent av befolkningen i Norge anslås til å enhver tid ha en psykotisk lidelse. Da er rusutløste psykoser holdt utenfor.
  • Vi vet lite om hvorfor noen mennesker blir psykotiske. Men det antas at grunnen ligger i en kombinasjon av sårbarhetsfaktorer som går i arv, og uheldige miljøpåvirkninger.
  • Kilde: Lommelegen.no

Det viser tall fra en fersk befolkningsundersøkelse i Sverige. Ved hjelp av data fra 1,3 millioner mennesker har svenske og britiske forskere funnet ut at det er store forskjeller i sjansen for å utvikle psykiske lidelser blant svenskfødte og flyktninger med oppholdstillatelse i landet.

I februar skrev Vårt Land at mange flyktninger sliter med angst, depresjon eller selvmordstanker, selv etter at de har kommet i trygghet.

Nå viser forskningen fra Sverige at de også har større risiko for å utvikle schizofreni eller andre psykoser – som blant annet paranoide psykoser.

LES OGSÅ: Oppdager ikke psykiske plager hos flyktninger

Større psykose-risiko enn innvandrere fra samme sted

Dataene fra svenske befolkningsregistre viser at en flyktning ikke bare har 2,9 ganger så stor risiko for å utvikle psykoser som svensker født i landet. De har også større sjanse for å utvikle lidelsen enn innvandrere som kommer fra samme område. Det skriver forskning.no.

Om risikoen er like stor i Norge som i Sverige, vites ikke – og heller ikke om forskningsresultatet er fullt ut representativt for dagens flyktninger, ettersom studien bygger på befolkningsdata registrert i 2011. Men forskerne føler seg rimelig sikre på at bildet likner dagens.

LES OGSÅ: Vanskelig for flyktningbarn å få venner

Kan få hallusinasjoner eller storhetstanker

En psykisk lidelse som schizofreni kan blant annet slå ut i hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Men hvorvidt psykiske lidelser blant flyktninger oppdages på generell basis, er ikke sikkert:

– Psykisk helse og selvmord er fortsatt tabu og vanskelig å snakke om i Norge. Desto vanskeligere er det å snakke om med flyktninger som ikke har noe begrep om psykisk helse, sa barnepsykolog Nicholas Carr til Vårt Land i januar.

LES OGSÅ: Han fikk opphold i Norge – så tok han sitt eget liv

Psykoser kan varsles

Psykologkollega ved Universitetet i Oslo, professor Tine Jensen, sa da at utbredelsen av psykiske lidelser blant flyktninger burde gi myndighetene en vekker – med særskilt referanse til flyktningbarn:

– Det burde være alarmerende for myndighetene at så mange barn som kommer hit som flyktninger, fortsatt strever med alvorlige helseplager etter å ha vært i Norge i flere år, sa Jensen, som ønsket seg mer forebygging.

Det etterlyser også de svenske og britiske forskerne som står bak undersøkelsen i Sverige, som mener resultatene viser at helsevesenet må inn tidligere. Det er ofte mulig å varsle en psykose, mener andre forskere.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

ANNONSE
ANNONSE

Det viser tall fra en fersk befolkningsundersøkelse i Sverige. Ved hjelp av data fra 1,3 millioner mennesker har svenske og britiske forskere funnet ut at det er store forskjeller i sjansen for å utvikle psykiske lidelser blant svenskfødte og flyktninger med oppholdstillatelse i landet.

I februar skrev Vårt Land at mange flyktninger sliter med angst, depresjon eller selvmordstanker, selv etter at de har kommet i trygghet.

Nå viser forskningen fra Sverige at de også har større risiko for å utvikle schizofreni eller andre psykoser – som blant annet paranoide psykoser.

LES OGSÅ: Oppdager ikke psykiske plager hos flyktninger

Større psykose-risiko enn innvandrere fra samme sted

Dataene fra svenske befolkningsregistre viser at en flyktning ikke bare har 2,9 ganger så stor risiko for å utvikle psykoser som svensker født i landet. De har også større sjanse for å utvikle lidelsen enn innvandrere som kommer fra samme område. Det skriver forskning.no.

Om risikoen er like stor i Norge som i Sverige, vites ikke – og heller ikke om forskningsresultatet er fullt ut representativt for dagens flyktninger, ettersom studien bygger på befolkningsdata registrert i 2011. Men forskerne føler seg rimelig sikre på at bildet likner dagens.

LES OGSÅ: Vanskelig for flyktningbarn å få venner

Kan få hallusinasjoner eller storhetstanker

En psykisk lidelse som schizofreni kan blant annet slå ut i hallusinasjoner og tankeforstyrrelser. Men hvorvidt psykiske lidelser blant flyktninger oppdages på generell basis, er ikke sikkert:

– Psykisk helse og selvmord er fortsatt tabu og vanskelig å snakke om i Norge. Desto vanskeligere er det å snakke om med flyktninger som ikke har noe begrep om psykisk helse, sa barnepsykolog Nicholas Carr til Vårt Land i januar.

LES OGSÅ: Han fikk opphold i Norge – så tok han sitt eget liv

Psykoser kan varsles

Psykologkollega ved Universitetet i Oslo, professor Tine Jensen, sa da at utbredelsen av psykiske lidelser blant flyktninger burde gi myndighetene en vekker – med særskilt referanse til flyktningbarn:

– Det burde være alarmerende for myndighetene at så mange barn som kommer hit som flyktninger, fortsatt strever med alvorlige helseplager etter å ha vært i Norge i flere år, sa Jensen, som ønsket seg mer forebygging.

Det etterlyser også de svenske og britiske forskerne som står bak undersøkelsen i Sverige, som mener resultatene viser at helsevesenet må inn tidligere. Det er ofte mulig å varsle en psykose, mener andre forskere.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Hva er psykose?

  • De vanligste kjennetegn ved psykoser er sviktende oppfatning av virkeligheten (realitetsbrist), funksjonsnedsettelse og manglende sykdomsinnsikt.
  • Er man psykotisk kan man få hallusinasjoner og sansebedrag, i betydningen at man ser, lukter, hører, føler og smaker ting som ikke er til stede.
  • Man kan også få vrangforestillinger i form av at man tror man blir forfulgt, eller har storhetstanker. Eller ha et stemningsleie som skifter brått fra oppstemthet til angst, depresjon og katastrofefølelse.
  • Rundt 1-2 prosent av befolkningen i Norge anslås til å enhver tid ha en psykotisk lidelse. Da er rusutløste psykoser holdt utenfor.
  • Vi vet lite om hvorfor noen mennesker blir psykotiske. Men det antas at grunnen ligger i en kombinasjon av sårbarhetsfaktorer som går i arv, og uheldige miljøpåvirkninger.
  • Kilde: Lommelegen.no
;