Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Etterlyser handlekraft fra kirken

Mens tyske og svenske kirker har reagert umiddelbart på flyktningsituasjonen, har den norske kirkeledelsen vært for treg, mener diakoniekspert.

– Vi kan ikke vente i to uker med å ta tydelig stilling. Flyktningkatastrofen treffer oss nå, sier Stephanie Dietrich.

Hun er førsteamanuensis i diakoni og har i mange år deltatt i Den norske kirkes internasjonale samarbeid. Nå etterlyser hun at Den norske kirkes ledere viser tydeligere handlekraft i møte med flyktningsituasjonen.

LES OGSÅ: PR-ekspert: – Kirken fremstår navlebeskuende

– Har ikke utnyttet potensialet

Hun mener kirkeledernes oppgave blir å oppfordre alle menigheter og kirkemedlemmer til å finne ut hva de kan bidra med:

– Kirken har veldig ansvar for å bevisstgjøre sine medlemmer til å ta ansvar og å praktisere denne medmenneskeligheten. Men i dag har vi ikke utnyttet potensialet som ligger i det at vi er del av lokalsamfunnet i hele landet.

– Hva legger du i det?

– Det er kommet noen litt generelle uttalelser, men det kan ikke sammenlignes med hvordan andre store folkekirker har reagert umiddelbart med å bidra med ressurser og bidra til å bære den nasjonale dugnadsånden gjennom medlemsmobilisiering.

LES OGSÅ: Kirken i Østerrike går i front i flyktningearbeidet

Dietrich viser til de tyske kirkene, samt Svenska Kyrkan, som eksempler til etterfølgelse. Erkebiskop Antje Jackelén har vært en tydelig røst hos søta bror, og var fredag ettermiddag i møte med den svenske migrasjonsministeren nettopp på grunn av kirkens engasjement.

Gjør ikke som paven

Som Vårt Land skrev lørdag, ville ikke preses i Bispekollegiet, Helga Haugland Byfuglien, gjøre som pave Frans, og be menighetene ta i mot en familie. Men hun sa at ledelsen i Den norske kirke vurderte å sende et brev til menighetene med oppfordring til å gi tid og penger. Det mulige hyrdebrevet skal behandles denne uken.

– Det er jo fint at det kommer. Men det kunne godt kommet fortere, mener Dietrich.

– Hva skyldes tregheten?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men situasjonen har pågått i lang tid, den står øverst på agendaen i internasjonale kirkelige organisasjoner, og har man fulgt med i mediene må man ha sett at flyktningene også ville komme til Norge.

LES OGSÅ: Slik hjelper kirken på Kampen flyktningene

Dietrich mener Den norske kirke sitter på enorme muligheter som en grasrotbevegelse:

– Kirken er i hele Norge. 75 prosent av landets innbyggere er medlemmer. Det gir en sjelden mulighet for en grasrotbevegelse av medmenneskelighet, sier hun.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING: Her kan du registrere deg

Åndelige behov

Dietrich mener kirken på spesielt to områder kan spille en spesiell rolle i det nasjonale dugnadsarbeidet:

Det første handler om at menneskene som kommer også har åndelige behov:

– Kirken lokalt har den store fordelen at den kan mye om hva tro betyr for livet. Den har en kompetanse på dette som ikke alle andre besitter, og vil kunne møte flyktningenes religiøse behov på en bedre måte enn ulike livssynsnøytrale tiltak.

– Men flertallet av flyktningene er muslimer. Er kirken i stand til å møte folk med andre religioner?

– Flyktningene som kommer er både muslimer og kristne. En god venn i Damaskus påpekte nettopp at det ikke er religionen som fører til krigen, men maktkamper. Mange kommer fra en annen religion, men de deler også samme bakgrunn og skjebne.

Før krigen levde de side om side. Nå flykter de fra krigen, og forøvrig deler både syriske kristne og syriske muslimer en kultur som kan oppleves fremmed fra vår. Vi må derfor ta det som en positiv utfordring å ta imot dem, også med deres religiøse behov, sier Dietrich.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningesaker her

Fremmedfrykt

Dette henger sammen med det neste området, der hun mener kirken bør spille en rolle:

– Vi må bevisstgjøre om at flyktninger ikke bare et punkt på kommunebudsjettet. De er mennesker som du og jeg. Og slik jeg ser det, har kirken i dag en helt sentral og profetisk oppgave i å motarbeide fremmedhat og fremmedfrykt.

LES OGSÅ: UDI sa nei til moské-mottak

LES OGSÅ: Stordalen gir 5.000 senger til flyktninger

ANNONSE
ANNONSE

– Vi kan ikke vente i to uker med å ta tydelig stilling. Flyktningkatastrofen treffer oss nå, sier Stephanie Dietrich.

Hun er førsteamanuensis i diakoni og har i mange år deltatt i Den norske kirkes internasjonale samarbeid. Nå etterlyser hun at Den norske kirkes ledere viser tydeligere handlekraft i møte med flyktningsituasjonen.

LES OGSÅ: PR-ekspert: – Kirken fremstår navlebeskuende

– Har ikke utnyttet potensialet

Hun mener kirkeledernes oppgave blir å oppfordre alle menigheter og kirkemedlemmer til å finne ut hva de kan bidra med:

– Kirken har veldig ansvar for å bevisstgjøre sine medlemmer til å ta ansvar og å praktisere denne medmenneskeligheten. Men i dag har vi ikke utnyttet potensialet som ligger i det at vi er del av lokalsamfunnet i hele landet.

– Hva legger du i det?

– Det er kommet noen litt generelle uttalelser, men det kan ikke sammenlignes med hvordan andre store folkekirker har reagert umiddelbart med å bidra med ressurser og bidra til å bære den nasjonale dugnadsånden gjennom medlemsmobilisiering.

LES OGSÅ: Kirken i Østerrike går i front i flyktningearbeidet

Dietrich viser til de tyske kirkene, samt Svenska Kyrkan, som eksempler til etterfølgelse. Erkebiskop Antje Jackelén har vært en tydelig røst hos søta bror, og var fredag ettermiddag i møte med den svenske migrasjonsministeren nettopp på grunn av kirkens engasjement.

Gjør ikke som paven

Som Vårt Land skrev lørdag, ville ikke preses i Bispekollegiet, Helga Haugland Byfuglien, gjøre som pave Frans, og be menighetene ta i mot en familie. Men hun sa at ledelsen i Den norske kirke vurderte å sende et brev til menighetene med oppfordring til å gi tid og penger. Det mulige hyrdebrevet skal behandles denne uken.

– Det er jo fint at det kommer. Men det kunne godt kommet fortere, mener Dietrich.

– Hva skyldes tregheten?

– Det vil jeg ikke spekulere i. Men situasjonen har pågått i lang tid, den står øverst på agendaen i internasjonale kirkelige organisasjoner, og har man fulgt med i mediene må man ha sett at flyktningene også ville komme til Norge.

LES OGSÅ: Slik hjelper kirken på Kampen flyktningene

Dietrich mener Den norske kirke sitter på enorme muligheter som en grasrotbevegelse:

– Kirken er i hele Norge. 75 prosent av landets innbyggere er medlemmer. Det gir en sjelden mulighet for en grasrotbevegelse av medmenneskelighet, sier hun.

VIL DU HUSE EN FLYKTNING: Her kan du registrere deg

Åndelige behov

Dietrich mener kirken på spesielt to områder kan spille en spesiell rolle i det nasjonale dugnadsarbeidet:

Det første handler om at menneskene som kommer også har åndelige behov:

– Kirken lokalt har den store fordelen at den kan mye om hva tro betyr for livet. Den har en kompetanse på dette som ikke alle andre besitter, og vil kunne møte flyktningenes religiøse behov på en bedre måte enn ulike livssynsnøytrale tiltak.

– Men flertallet av flyktningene er muslimer. Er kirken i stand til å møte folk med andre religioner?

– Flyktningene som kommer er både muslimer og kristne. En god venn i Damaskus påpekte nettopp at det ikke er religionen som fører til krigen, men maktkamper. Mange kommer fra en annen religion, men de deler også samme bakgrunn og skjebne.

Før krigen levde de side om side. Nå flykter de fra krigen, og forøvrig deler både syriske kristne og syriske muslimer en kultur som kan oppleves fremmed fra vår. Vi må derfor ta det som en positiv utfordring å ta imot dem, også med deres religiøse behov, sier Dietrich.

HVA GJØR NORDMENN?: Les flere flyktningesaker her

Fremmedfrykt

Dette henger sammen med det neste området, der hun mener kirken bør spille en rolle:

– Vi må bevisstgjøre om at flyktninger ikke bare et punkt på kommunebudsjettet. De er mennesker som du og jeg. Og slik jeg ser det, har kirken i dag en helt sentral og profetisk oppgave i å motarbeide fremmedhat og fremmedfrykt.

LES OGSÅ: UDI sa nei til moské-mottak

LES OGSÅ: Stordalen gir 5.000 senger til flyktninger

alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

;