Nyheter

- Et tidsspørsmål før mennesker brenner inne

Ruinene i det nedbrente asylmottaket i Munkedal er kalde og svarte. Sverige frykter dem som er villig til å drepe for å stoppe innvandrerne.

Bilde 1 av 11

Den kraftige lykten til nattevakten ved asylmottaket i Munkedal lyser inn i skogen og krattet. Wael stopper for å lytte. Noen ganger hører han harer eller elg, men aldri noe mer mistenkelig.

Inne er det 45 voksne menn. Han vet at de er redde. De fleste er våkne om natten. På vakt. Hele veien rundt bygget sjekker han at ingen har lagt noe brennbart nede langs veggen. Slike brannvakter gikk han aldri tidligere. Nå går han runden hver halvtime.

Nå brenner det i Sverige. 22 bosteder for asyl-
søkere har blitt forsøkt påtent de siste seks månedene­. Fire netter denne uken har det brent ved svenske asylmottak.

LES OGSÅ: Vil endre norsk bistand over natta

Det brenner!

Klokken er fire om natten 25. oktober­. Noen skriker i mørket på Rosenkullen asylboliger i Munkedal. Fajsal fra Somalia blir vekket­ av noen som roper navnet hans.

Han blir redd. Bare buksa klarer han å få på seg før han styrter ut. Høye flammer møter ham utenfor. De står ut av taket på nabobygget, tjue meter unna.

Rundt det brennende huset går det menn uten klær, de har bare rukket å rive med seg et håndkle eller et laken. Men alle har kommet seg ut i live – 14 stykker.

Brannalarmen har ikke gått av. Det har også hendt tidligere fordi noen har røyket inne og dekket til varslerne. Brannfolkene er der etter 25 minutter­, men klarer ikke å redde bygget.

Faysal innser at han mister klærne han har i vaskemaskinen. Men han har livet i behold.

Het debatt

Den enorme innvandringen overskygger alle andre politiske spørsmål for tiden. Svenske myndigheter forbereder seg på å ta imot 190.000 asylsøkere i løpet av året, mer enn det dobbelte av hva de først ventet.

Det får rasismen til å lue opp. Hatet tok godt fyr da en psykisk ustabil asylsøker fra Eritrea drepte to etniske svensker på IKEA i Västerås i august. Det slo ut i lys lue for vel en uke siden da to mørk-
hudede ble drept i det rasistiske angrepet ved Kronan­ skole i Trollhättan.

Svenskene er nervøse og bekymret.

– Det er et spørsmål om tid før mennesker brenner inne, sier Anders Bergqvist, generalsekretær i Brandskyddsföreningen til Sveriges Radio.

Norge uroet. Brannene i Sverige uroer Norge. Asylmottak har satt inn flere sikkerhetstiltak. Utlendingsdirektoratet­ (UDI) vurderer å gjøre som svenskene gjorde denne uken – holde adressene­ til asylmottakene hemmelige. PST varsler at høyre- ekstreme miljøer kan komme til å tenne på asylmottak, men er likevel ikke veldig bekymret.

I Norge har UDI droppet kravet om sprinkler-
anlegg på nyetablerte asylmottak for å få nok asylplasser raskt.

Samtidig roper Finans Norge, der forsikringsselskapene er medlemmer, et varsko: Risikoen for brann i asylmottak er åtte ganger større enn ellers.

Rosenkullen brant

Når Vårt Land besøker brannstedet på Rosenkullen i solskinn, forteller den svarte ruinen hvordan ilden har herjet. Skjelettet av noe som kan ha vært en ergometersykkel stikker opp blant forkullede bjelker. Ilden har også spist opp terrassen av tre.

En koffert med våte klær ligger slengt på plenen utenfor. De som reddet seg ut fikk ikke ta noe med seg vekk fra åstedet. To turkisgrønne plastbagger inneholder klær og personlige eiendeler som ber om å bli hentet.

Tidligere gikk asylsøkerne tur langs veiene her i skogen.

Ikke nå lenger.

– Farlig

Faysal flyttet bare to hundre meter, til det andre asylmottaket på Rosenkullen, hvor Wael går nattevakt. Her bor somalieren­ sammen med menn fra Pakistan, Albania, Iran, Irak, Afghanistan, Eritrea, Marokko og noen palestinere. De holder seg for det meste innendørs. Stort sett gjør de ingenting, sier de.

– Det er utenkelig at noe slikt skjer her, sier Ihap.

20-åringen fra Eritrea ble også vekket brannatta av mennesker som ropte om hjelp.

– Det er fint her, et stille sted, men nå er det farlig. Vi er redde for hva som kan skje. De fleste i Sverige er snille, men en liten gruppe lager store problemer, sier han.

– Hva ville gjort dere trygge?

– Flere vakter ville vært bra. Vi har også sagt at vi trenger mer lys langs alle ytterveggene.

I det vi skal forlate mottaket, kommer en vakt fra Securitas. Vekteren vil ikke snakke med oss før han starter på en av de 3-6 rundene som vaktselskapet tar i løpet av et døgn. Han går rundt alle bygningene, ser bak busker og kratt. Et kvarter tar det.

Vaktholdet er forsterket ved flere asylboliger etter alle brannene. Migrationsverket innrømmer at de ikke klarer å bevokte alle steder like godt. I grisgrendte strøk, som Rosenkullen, skal politihelikoptre med varmesøkende kamera vokte asylboligene.

Er det nok til å stoppe brannene?

Høyreekstreme?

Ingen er ennå tatt for brannstiftelsene i Sverige. Flere av dem etterforskes som mordbranner. De fleste branntilløpene har vært i eller ved bygninger som er planlagt å bli asylmottak.

Politiet sier at noe kan betraktes som gutte-
streker, men ingen er i tvil om at de som tenner på er rasende innvandringsmotstandere. Noen prøver å si noe med ild.

«Släpp ut pyromanerna de enda som kan stoppa idioterna!!!».

På sosiale medier som Facebook hylles brannstifterne slik. Alex Bengtsson, nestleder i den antirasistiske stiftelsen Expo, hevder at dette er mennesker som mener Sverige er under angrep­. Det er borgerkrig, og de er soldater. De betrakter flyktninger som angrepsmål.

Engstelig

Asylsøkeren Meqdad­ Ahmad fra Syria kjenner­ seg utrygg i skogen på Rosen-
kullen i Munkedal.

– Jeg tror brannene vil ta slutt. Jeg tror ikke høyrekreftene i Sverige­ er som i andre land, der de blir brukt av myndighetene. Myndighetene her vil beskytte landet, sier han.

Han kjenner seg heldig som har kommet til Sverige, men han skulle gjerne flyttet til et tryggere sted. Det beste ville vært å bo hos en familie.

På nord- og østsiden ligger skogen tett inntil asylmottaket, bare 15 meter unna. Det er her asylsøkerne er mest redd for at noen vil prøve å snike seg innpå og tenne på.

Roe ned

Håkan Sundberg ble vekket kvart over fem brannatten. Som kommunesjef i Munkedal kalte­ han inn kriseteamet med det samme. Sundberg ville ha all informasjon han kunne få. Da dagen­ lysnet, visste han at han måtte roe ned innbyggerne.

Hva gjør en brann ved et asylmottak med et samfunn?

– Min første tanke e r at dette vil spre uro – i skoler, eldre-
boliger og andre institusjoner­. Folk vil spørre «hva har vi beredskap­ for»?

Munkedølene har beholdt roen. De få som var bekymret før brannen, har blitt overdøvet av de mange som spør hvordan de kan hjelpe asylantene.

– Det gode har seiret. I disse tider må vi se på de gode kreftene, sier Håkan Sundberg.

Den foreløpige etterforsk-
ningsrapporten tyder på at brannen på Rosenkullen startet inne i huset. For Håkan Sundberg «kjänns det bra» om mordbrann kan utelukkes.

I inngangshallen til kommune-
huset ligger det brosjyrer for «tipstelefon – för ett tryggare Munkedal».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Asylbarna. Ta bilder utenfor en av boligene der det bor asylbarn som har kommet til Sverige alene? Anders Haag er betenkt over Vårt Lands spørsmål, men han blir med. Fra vinduet i andre etasje ser en ung gutt på at den kommunale sjefen for «ensamkommande flyktningbarn» blir fotografert.

Gutten og nærmere 50 andre unge er kommunens ansvar. Haag mener at de er trygge. Boligene­ ligger i strøk der folk passerer hele døgnet.

– Det er en sikkerhetsmekanisme. Folk har også blitt mer observante og engasjerte. Etter brannen ville noen ta asylsøkerne hjem til seg, sier Anders Haag.

Allerede før brannen på Ros-
enkullen innførte han våkne nattevakter ved boligene. Adressene er heller ikke hemmelige.

– Kanskje er det naivt. Fortsetter brannene, må vi tenke på om vi skal være så åpne om informasjon­ rundt boligene, sier Anders Haag.

Ungdommene fra 16-21 år får med seg nyheter om brannene. De spør og graver. Personalet samtaler og diskuterer for at de unge kan få bearbeidet uroen.

Hver uke kommer det to til tre mindreårige asylsøkere til Munkedal­. Kommunens tilbud er helt på bristepunktet.

Uthengt

– Vi ble uthengt.

Heikki Klaavuniemi og Matheus Enholm er alvorlige. Som lokalpolitikere for innvandringskritiske Sverigedemokraterna (SD) i Munkedal ble de anklaget for å ha «oppviglet» til brannen på Rosenkullen.

– Hvordan var det?

– Jättejobbigt så lenge vi ikke visste hva som hadde hendt, sier Matheus Enholm.

– Det er vanvittig at vi må dementere­ slike handlinger. Det er antidemokratiske krefter, partier i samfunnet som står bak asylbrannene, sier Klaavuniemi.

Flere har krevd at de avviser volden. Over bordet sender Enholm­ et ark med en tekst som er sendt til 14 aviser. «Vi fördömer alla former av våldshandlingar» skriver de. I det vi møter­ dem, går partileder Jimmie Åkesson samtidig ut og tar avstand fra asylbrannene, etter lengre tids press.

– Dere ødelegger samfunnet, er beskjeden Åkesson gir til brannstifterne på sin Facebook-side.

Godt samarbeid

Samarbeidet mellom partiene i Munkedal er godt, hevder SDs lokalpolitikere. Utenfor er imidlertid frontene harde.

– Vi er imot integreringspolitikken som blir ført på statsnivå, men ikke hvordan flyktningene blir tatt imot lokalt, sier Matheus Enholm.

Han leder lokalpartiet i Munkedal­ og har tatt over for Heikki Klaavuniemi som nå er fylkesleder i Västra Götaland. Begge er bekymret for debatten med harde fronter skal eskalere, men Sverigedemokraterna har også bidratt til den.

«Innvandringen fører til at Sverige går under», hevdet Kent Ekeroth, riksdagsrepresentant, da han talte i Trelleborg for to uker siden: «Kriminalitet og innvandring går hånd i hånd».

Asyl-kart

Klaavuniemi og Enholm reagerer på at kommunen blir tvunget til å ta imot så mange flyktninger. Høye kostnader går ut over velferden.

– Da skapes det motsetninger, sier Matheus Enholm.

I Lund har Sverigedemokraternas lokallag publisert et kart over planlagte asylmottak. De sier at de gjør jobben som kommunen ikke gjør: Informerer naboer. Kritikere mener imidlertid at et slikt kart viser vei til brannstiftere.

– Vi ville ikke laget et slikt kart. I en polarisert debatt bør vi ikke gi bevis for at kritikerne har rett, sier Klaavuniemi.

Å holde adresser til asylmottak hemmelig kan virke mot sin hensikt, mener SD-politikerne. For noen kan det da gå sport i å gjøre dem kjent.

De kjenner ingen høyreeks-
treme i Munkedal. Den siste var en gammel nazist som flyttet.

– Skulle vi oppleve at noen stifter brann, tror jeg nok de ville­ komme utenfra, sier Matheus­ Enholm.

Demonstrasjonen

For en uke siden samlet flere hundre mennesker seg på torget i protest mot asylbrannene. Nå står det fire mennesker her. De synes det var leit med brannen. Røken kunne ses over hele Munkedal, forteller Carina Charlesson.

– Det er ingen trygg verden vi lever i. Det kommer så nære. Det blir vanskeligheter med ulike syn på mennesker. Det skremmer meg. Det ligner på det som skjedde før 2. verdenskrig, sier Charlesson.

Alle er enige i at demonstrasjonen var en måte å vise hva munkedalsfolket mener­ om det som de da trodde var en mordbrann.

Men om Munkedal har nok offentlige ressurser til både flyktninger og fast-
boende, det er de ikke sikre på.

– Det tror jeg ikke, sier Carina Charlesson­.

Brannvakten

På brannvaktrunden om kvelden konstaterer Wael at brann-
apparatene henger på plass inne i den gjenværende asylboligen på Rosen-
kullen. Han ser etter at ingenting ligger og slenger i korridorene.

Syrerens vakt varer tolv timer gjennom natten.

Runden går også forbi brannruinen i nabolaget. I det asylmottakets minibuss kommer kjørende, hopper en mann ut. Wael hilser hjertelig og lyser for mannen som går innenfor sperrebåndene rundt branntomta.

Han kommer drassende tilbake med kofferten og de to turkisgrønne plastbaggene som lå på gresset. Ivrig åpner han kofferten og konstaterer at dokumentene hans ligger i koffertlokket, to uker etter at han reddet seg ut av det brennende huset og måtte forlate eiendelene sine.

Inne i matsalen kjører en nybegynner på rulleskøyter støttet av to andre. Alle flirer og ler. Stemningen er lett. Det er ennå tidlig kveld.

De skal våke gjennom natten.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter