Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Et dikt bryter inn i verden

Noen ganger blir pressespråket brukt opp. Da må dikterne på banen.

BILDER

Christian Bjørke er journalist i Vårt Land.

Christian Bjørke er journalist i Vårt Land.

Vis bildetekst


Tittelen er hentet fra en artikkel i den danske avisen Politiken. Denne uken lagde de en forside litt utenom det vanlige. En helt hvit side med et dikt av den danske poeten Henrik Nordbrandt. «Vuggevise», heter diktet, og handler om flyktningbølgen i Europa.

Slik starter det:

Lille krigsbarn, hvor går du hen? /

Mod øst eller vest? /

Hvor i verden tror du du finder en ven?

Kulturredaktør Rune Lykkeberg forteller at det ikke er første gang de velger dikt framfor pressespråket. I 1938 kom det inn et telegram om at dikteren Gustaf Munch-Petersen var drept i den spanske borgerkrigen. En redaksjonssjef mente at han ikke var en viktig dikter, og at dødsfallet var lite ærerikt. Det ble besluttet at de ikke skulle gjøre noe særlig ut av dette.

SE VÅRT OVERSIKTSKART: Her kan du hjelpe

Den daværende kulturredaktøren Tom Kristensen var uenig, men sa ikke noe. Den natta skammet han seg over sin feighet. Neste dag kom han med et dikt og forlangte at det skulle på trykk – ellers ville han si opp på flekken.

Diktet ble en ikonisk tekst for moderne dansk poesi:

Kort var din hastige Vej /

Fra Kroppen og Tanken til Ord /

Kortere endnu din Vej /

Fra Liv til den støvede Jord.

Lykkeberg skriver at det finnes stunder 
der det er vanskelig å beskrive det som skjer rett ut, helt bokstavelig. Det kan være «når unge mennesker dør, regnet faller på en særlig måte over landet, 
eller hundretusener av flyktninger kommer inn 
i ­Danmark og krever noe av oss som vi ikke vet hva er».

Etter tsunamien i 2004 trykket vi i Vårt Land diktet «En minnekrans på havet» av Arnold ­Eidslott. Når jeg leser det i dag, slår det meg hvor mye det rommer av dagens situasjon. Det begynner slik:

Å dere havets døde /

Vi bærer dere alle i våre hjerter /

i brorskapets hemmelige nåde fra Gud
Nødropenes kor mot himmelen /

og disse tunge dønninger navnløse /

av hav som mennesket av den tause jord

Noen ganger er det de stilleste ordene som roper høyest. Også på avisenes forsider.

LES VÅRE SAKER OM FLYKTNINGER I NORGE

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

Christian Bjørke er journalist i Vårt Land.

Christian Bjørke er journalist i Vårt Land.

Vis bildetekst


Tittelen er hentet fra en artikkel i den danske avisen Politiken. Denne uken lagde de en forside litt utenom det vanlige. En helt hvit side med et dikt av den danske poeten Henrik Nordbrandt. «Vuggevise», heter diktet, og handler om flyktningbølgen i Europa.

Slik starter det:

Lille krigsbarn, hvor går du hen? /

Mod øst eller vest? /

Hvor i verden tror du du finder en ven?

Kulturredaktør Rune Lykkeberg forteller at det ikke er første gang de velger dikt framfor pressespråket. I 1938 kom det inn et telegram om at dikteren Gustaf Munch-Petersen var drept i den spanske borgerkrigen. En redaksjonssjef mente at han ikke var en viktig dikter, og at dødsfallet var lite ærerikt. Det ble besluttet at de ikke skulle gjøre noe særlig ut av dette.

SE VÅRT OVERSIKTSKART: Her kan du hjelpe

Den daværende kulturredaktøren Tom Kristensen var uenig, men sa ikke noe. Den natta skammet han seg over sin feighet. Neste dag kom han med et dikt og forlangte at det skulle på trykk – ellers ville han si opp på flekken.

Diktet ble en ikonisk tekst for moderne dansk poesi:

Kort var din hastige Vej /

Fra Kroppen og Tanken til Ord /

Kortere endnu din Vej /

Fra Liv til den støvede Jord.

Lykkeberg skriver at det finnes stunder 
der det er vanskelig å beskrive det som skjer rett ut, helt bokstavelig. Det kan være «når unge mennesker dør, regnet faller på en særlig måte over landet, 
eller hundretusener av flyktninger kommer inn 
i ­Danmark og krever noe av oss som vi ikke vet hva er».

Etter tsunamien i 2004 trykket vi i Vårt Land diktet «En minnekrans på havet» av Arnold ­Eidslott. Når jeg leser det i dag, slår det meg hvor mye det rommer av dagens situasjon. Det begynner slik:

Å dere havets døde /

Vi bærer dere alle i våre hjerter /

i brorskapets hemmelige nåde fra Gud
Nødropenes kor mot himmelen /

og disse tunge dønninger navnløse /

av hav som mennesket av den tause jord

Noen ganger er det de stilleste ordene som roper høyest. Også på avisenes forsider.

LES VÅRE SAKER OM FLYKTNINGER I NORGE

;