Søk i Tilflukt

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

En av tre nordmenn vil huse flyktninger

Overraskende mange nordmenn er villig til å huse flyktninger opp til et halvt år. Stine-Marie Antun er en av dem.

UNDERSØKELSEN

  • På oppdrag fra Vårt Land har Norstat spurt 1.000 nordmenn: «Dersom myndigheter sier det er avgjørende for om Norge kan ta i mot flere flyktninger, vil du huse flyktninger i hjemmet ditt eller i en bolig du eier (hytte, leilighet, feriehus o.l) for en periode på 3 eller 6 måneder?».
  • • 34 prosent svarer ja på spørsmålet. 62 prosent svarer nei. 4 prosent svarer vet ikke.
  • • Flere kvinner enn menn er positive (39 prosent mot 29 prosent).
  • • Blant de over 50 år sier langt flere (71 prosent) nei å losjere flyktninger enn yngre aldersgrupper.
  • • Nordlendinger er mer negative enn andre deler av landet.
  • • De er mest positive i Midt-Norge, på Sørlandet inkludert Telemark, og i Oslo.
  • • Minst villige til å huse flyktninger er Fremskrittspartiets der kun 7 prosent sa ja. Av Senterpartiets velgere sier 79 prosent nei. Til sammenligning sa 75 prosent av Rødts velgere og 53 prosent av Miljøpartiet de grønnes velger ja til det samme.
  • • Både blant ja- og nei-folket er det ingen forskjeller om man bor i bystrøk eller på landet.
  • • Av de som ble spurt i undersøkelsen svarte 4 prosent vet ikke.
  • • Undersøkelsen er representativ.

– Så klart at vi åpner døra når folk i nød banker på.

For Stine-Marie Antun (31) på Nøtterøy er det opplagt at hun og familien åpner døra når Norge nå skal ta i mot flere syriske flyktninger.

De er ikke alene.

På Facebook-gruppen «Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt?» er mer enn 3.500 medlemmer. I gruppa «Husrom og hjerterom - bli med på dugnad for utleige til flyktningar» har 270 mennesker meldt seg.

LES OGSÅ: Stor iver for å hjelpe flyktninger i Norge

Ny undersøkelse

I en undersøkelse Norstat har utført for Vårt Land svarer 34 prosent ja på dette spørsmålet: «Dersom myndigheter sier det er avgjørende for om Norge kan ta i mot flere flyktninger, vil du huse flyktninger i hjemmet ditt eller i en bolig du eier (hytte, leilighet, feriehus og lignende) for en periode på 3 eller 6 måneder?».

Ifølge tallene har større husholdninger større sannsynlighet for å si ja til å huse flyktninger enn mindre husholdninger på 1-2 stykker. Bruker vi tallene til å se hvor mange husholdninger med to eller flere personer vil huse flyktninger, kan det tenkes at 470.000 husholdninger – nesten en halv million – er positive.

Et flertall på 62 prosent svarte nei på spørsmålet.

Følg #nordensflyktninger på Facebook og Twitter!

Velviljen

Stine-Marie Antun er nyutdannet sosiolog og kaster seg interessert over tallene. Som talskvinne for Miljøpartiet De grønne i Vestfold liker hun at så mange av partiets velgere – 53 prosent – svarer ja.

Hun er ikke i tvil om hva som forklarer nordmenns ferske velvilje mot flyktninger.

– Da de humanitære organisasjonene oppfordret til å ta imot flere syriske flyktninger, tror jeg det var smart å kalle det en nasjonal dugnad. Det vekket noe i folkesjela. Det har gått opp for folk at å ta imot flyktninger ikke er noe staten gjør. Det er noe et lokalsamfunn gjør, sier Antun.

– Hvorfor har dere sagt ja til å ta flyktninger inn i huset?

– Vi ønsker at det skal være noe som er normalt å gjøre.

I første rekke har de sagt ja til å være besøkshjem for enslige, mindreårige flyktninger én til to ganger i måneden. Men Antun er også klar til å la et par med en baby få gjesterommet i kjelleren. Her står en bred seng på et gulv med varmekabler. Bleiepakker ligger oppå skapene, men det er fort gjort å rydde rommet. Langtidsgjestene vil få egen inngang og bad rett over gangen.

LES OGSÅ: Skjøvet ut i kulda

Positive kvinner

Velviljen til å losjere er størst i husstander med tre personer. Antun, som har mann og en treåring, treffer midt i blinken.

De tilhører også gruppen med høyest utdanning. Blant nei-folket er motviljen likt fordelt i grupper med kort eller lang utdanning.

Jo høyere inntektene er i en husholdning, jo mer villig er de som bor der til å huse flyktninger.

LES FØRSTE REPORTASJE I SERIEN: Finland finn ikkje bustad til alle

Rådyrfamilie

Stine-Marie Antun slår seg ned i hagen i en fredelig blindvei på Nøtterøys østside. Den adopterte katten Shiva kryper opp på fanget til matmor og får god tørrmat. Mens familien spiser sin frokost på kjøkkenet kan de enkelte ganger se på en rådyrfamilie som spiser sin frokost i enga. Dyrene holder til i skogene i nærheten.

– Familien som hadde asylsøkere i Danmark boende innrømmer at det var krevende. Hva sier du til det?

– Jeg er ikke ukritisk til å ta i mot folk som har krigstraumer, eller som har vært nær ved å drukne i Middelhavet. Jeg tar ikke lett på det. Det er ikke noen katt vi tar inn i huset, og jeg er ingen omsorgsarbeider. Alt må derfor skje organisert og i samråd med kommunen. Men jeg er også kritisk til dem som sier at det er så vanskelig og komplisert å hjelpe. De har ikke skjønt at folk drukner.

– En dansk familie sier de var litt naive da de tok inn en familie i flere måneder – er du naiv?

– Ja, jeg er vel det. Jeg har en grunnleggende tro på det gode i alle mennesker.

LES OGSÅ: Flyktningrekord til Island

En berikelse

Til høsten stiller Stine-Marie Antun til menighetsrådet i sin lokale kirke, Borgheim. Hvordan kan en menighet engasjere seg for flyktningene?

– Som for eksempel å frakte flyktninger fram og tilbake til kirken. Eller moskeen. Kristne og muslimer – vi er alle Abrahams barn.

– Skal kirken frakte muslimer til moskeen?

– Gode kristne må gjøre det. Folk trenger noe kjent. Mange troende har blitt mer religiøse som flyktninger fordi de trenger kjente ritualer, sier Antun.

I kirken har hun også arrangert folkemøte der 50 mennesker kom for å få vite hva de kunne delta på av frivillig arbeid for flyktninger.

Å få fremmede tett inn på seg ser hun ikke på som noe offer, heller en berikelse, en mulighet og en livskvalitet. Det er interessant med folk som lever andre liv. For en som er glad i mat er det også en god anledning til å få nye oppskrifter. På falafel, for eksempel.

LES OGSÅ: Liv gav dem et hjem – Bestemors­integrering

ANNONSE
ANNONSE

– Så klart at vi åpner døra når folk i nød banker på.

For Stine-Marie Antun (31) på Nøtterøy er det opplagt at hun og familien åpner døra når Norge nå skal ta i mot flere syriske flyktninger.

De er ikke alene.

På Facebook-gruppen «Har du plass til en ekstra i hjemmet ditt?» er mer enn 3.500 medlemmer. I gruppa «Husrom og hjerterom - bli med på dugnad for utleige til flyktningar» har 270 mennesker meldt seg.

LES OGSÅ: Stor iver for å hjelpe flyktninger i Norge

Ny undersøkelse

I en undersøkelse Norstat har utført for Vårt Land svarer 34 prosent ja på dette spørsmålet: «Dersom myndigheter sier det er avgjørende for om Norge kan ta i mot flere flyktninger, vil du huse flyktninger i hjemmet ditt eller i en bolig du eier (hytte, leilighet, feriehus og lignende) for en periode på 3 eller 6 måneder?».

Ifølge tallene har større husholdninger større sannsynlighet for å si ja til å huse flyktninger enn mindre husholdninger på 1-2 stykker. Bruker vi tallene til å se hvor mange husholdninger med to eller flere personer vil huse flyktninger, kan det tenkes at 470.000 husholdninger – nesten en halv million – er positive.

Et flertall på 62 prosent svarte nei på spørsmålet.

Følg #nordensflyktninger på Facebook og Twitter!

Velviljen

Stine-Marie Antun er nyutdannet sosiolog og kaster seg interessert over tallene. Som talskvinne for Miljøpartiet De grønne i Vestfold liker hun at så mange av partiets velgere – 53 prosent – svarer ja.

Hun er ikke i tvil om hva som forklarer nordmenns ferske velvilje mot flyktninger.

– Da de humanitære organisasjonene oppfordret til å ta imot flere syriske flyktninger, tror jeg det var smart å kalle det en nasjonal dugnad. Det vekket noe i folkesjela. Det har gått opp for folk at å ta imot flyktninger ikke er noe staten gjør. Det er noe et lokalsamfunn gjør, sier Antun.

– Hvorfor har dere sagt ja til å ta flyktninger inn i huset?

– Vi ønsker at det skal være noe som er normalt å gjøre.

I første rekke har de sagt ja til å være besøkshjem for enslige, mindreårige flyktninger én til to ganger i måneden. Men Antun er også klar til å la et par med en baby få gjesterommet i kjelleren. Her står en bred seng på et gulv med varmekabler. Bleiepakker ligger oppå skapene, men det er fort gjort å rydde rommet. Langtidsgjestene vil få egen inngang og bad rett over gangen.

LES OGSÅ: Skjøvet ut i kulda

Positive kvinner

Velviljen til å losjere er størst i husstander med tre personer. Antun, som har mann og en treåring, treffer midt i blinken.

De tilhører også gruppen med høyest utdanning. Blant nei-folket er motviljen likt fordelt i grupper med kort eller lang utdanning.

Jo høyere inntektene er i en husholdning, jo mer villig er de som bor der til å huse flyktninger.

LES FØRSTE REPORTASJE I SERIEN: Finland finn ikkje bustad til alle

Rådyrfamilie

Stine-Marie Antun slår seg ned i hagen i en fredelig blindvei på Nøtterøys østside. Den adopterte katten Shiva kryper opp på fanget til matmor og får god tørrmat. Mens familien spiser sin frokost på kjøkkenet kan de enkelte ganger se på en rådyrfamilie som spiser sin frokost i enga. Dyrene holder til i skogene i nærheten.

– Familien som hadde asylsøkere i Danmark boende innrømmer at det var krevende. Hva sier du til det?

– Jeg er ikke ukritisk til å ta i mot folk som har krigstraumer, eller som har vært nær ved å drukne i Middelhavet. Jeg tar ikke lett på det. Det er ikke noen katt vi tar inn i huset, og jeg er ingen omsorgsarbeider. Alt må derfor skje organisert og i samråd med kommunen. Men jeg er også kritisk til dem som sier at det er så vanskelig og komplisert å hjelpe. De har ikke skjønt at folk drukner.

– En dansk familie sier de var litt naive da de tok inn en familie i flere måneder – er du naiv?

– Ja, jeg er vel det. Jeg har en grunnleggende tro på det gode i alle mennesker.

LES OGSÅ: Flyktningrekord til Island

En berikelse

Til høsten stiller Stine-Marie Antun til menighetsrådet i sin lokale kirke, Borgheim. Hvordan kan en menighet engasjere seg for flyktningene?

– Som for eksempel å frakte flyktninger fram og tilbake til kirken. Eller moskeen. Kristne og muslimer – vi er alle Abrahams barn.

– Skal kirken frakte muslimer til moskeen?

– Gode kristne må gjøre det. Folk trenger noe kjent. Mange troende har blitt mer religiøse som flyktninger fordi de trenger kjente ritualer, sier Antun.

I kirken har hun også arrangert folkemøte der 50 mennesker kom for å få vite hva de kunne delta på av frivillig arbeid for flyktninger.

Å få fremmede tett inn på seg ser hun ikke på som noe offer, heller en berikelse, en mulighet og en livskvalitet. Det er interessant med folk som lever andre liv. For en som er glad i mat er det også en god anledning til å få nye oppskrifter. På falafel, for eksempel.

LES OGSÅ: Liv gav dem et hjem – Bestemors­integrering

UNDERSØKELSEN

  • På oppdrag fra Vårt Land har Norstat spurt 1.000 nordmenn: «Dersom myndigheter sier det er avgjørende for om Norge kan ta i mot flere flyktninger, vil du huse flyktninger i hjemmet ditt eller i en bolig du eier (hytte, leilighet, feriehus o.l) for en periode på 3 eller 6 måneder?».
  • • 34 prosent svarer ja på spørsmålet. 62 prosent svarer nei. 4 prosent svarer vet ikke.
  • • Flere kvinner enn menn er positive (39 prosent mot 29 prosent).
  • • Blant de over 50 år sier langt flere (71 prosent) nei å losjere flyktninger enn yngre aldersgrupper.
  • • Nordlendinger er mer negative enn andre deler av landet.
  • • De er mest positive i Midt-Norge, på Sørlandet inkludert Telemark, og i Oslo.
  • • Minst villige til å huse flyktninger er Fremskrittspartiets der kun 7 prosent sa ja. Av Senterpartiets velgere sier 79 prosent nei. Til sammenligning sa 75 prosent av Rødts velgere og 53 prosent av Miljøpartiet de grønnes velger ja til det samme.
  • • Både blant ja- og nei-folket er det ingen forskjeller om man bor i bystrøk eller på landet.
  • • Av de som ble spurt i undersøkelsen svarte 4 prosent vet ikke.
  • • Undersøkelsen er representativ.
;