Teaterstykke om drap, gudsforhold og sinnsykdom

I stedet for å synke ned i et plysjbekledte sete, får vi følelsen av å bli en del av den samme terapitimen som stykkets hovedperson. Når Den 25.timen settes opp på Centralteatret, har scenograf Helle Bendixen visket ut skillet mellom scene og sal ved å bygge en stor plattform i teaterrommet over setene. Slik innlemmes vi effektivt i Per Olov Enquists teaterunivers, der handling og ord bokstavelig talt kommer tett på oss.

At det behøves terapi, er det tilsynelatende liten tvil om: En ung gutt (Iver Innset) har drept to mennesker, knivstukket en medpasient, kverka en katt og brent morfarens hus. Nå befinner han seg på lukket avdeling og blitt behandlet med et nytt eksperiment. Han har fått ansvaret for en katt, for å se hva det vil gjøre med han. Men når katten en dag forsvinner, for så å komme tilbake igjen, tror gutten det er Gud som har gjenoppstått. En prest (Birgitte Victoria Svendsen) tilkalles for å få bukt med vrangforestillingene. Sammen med forskeren (Henriette Faye-Schjøll), skal hun forsøke å redde hans forstyrrede sinn.

Foto: Lars Opstad