Kunsten raser og forsoner

Herborg Kråkevik bærer med seg manus og kostymer, og takker varmt for dagen til flere av de involverte, før vi går forbi sminke­bordet bak scenen på Oslo Nye Teater. Prøvene på forestillingen Sommeren uten menn er akkurat over. Hun henter kaffe fra automaten og knekker opp en Troika. Det er noe som ligner ku-skinn på puffene i den lille stua bak scenen. Fra høyttaleren takkes det for dagen og innkalles til ny gjennomgang neste morgen.

Selv om vi er på teatret, er det først og fremst en bok vi er kommet for å snakke med skuespilleren, sangeren, komikeren og redaktøren om. Nomaden og bonden er en samling med dikt av Kolbein Falkeid, og Herborg Kråkeviks betraktninger over noen av disse.

– Hvis jeg har en tomhetsfølelse kan jeg si til meg selv: Men det er bare lenge siden du har lest! Bortsett fra barna mine og nærmeste familie, er litteraturen min viktigste trøst og glede, sier Kråkevik.