– Juleteater har vært ledestjernen for barneteateret
I norsk barneteaters historie spiller Reisen til julestjernen hovedrollen. Men historien inneholder også blond heltedyrkelse og gryende feminisme.
I 2010, i Kjetil Bang-Hansens regi, er scenen der Sonja mottar stjernen gjort i hvitt og gull. Det hvite er kyskhetens og renhetens farge, hvitt er også kirkeliturgien festfarge og tilhører blant annet julehøytiden.
Erik Berg
Gjennom 15 bøker barneteater og en historiebok har mor og datter Anne og Petra Helgesen nå dokumentert norsk scenekunst for barn. De to forfatterne har valgt å framstille historien med Nationaltheatrets Reisen til julestjernen som et prisme. Fra teaterhistoriens mørke trekker de også fram dramatikere som feministen Fredrikke Bergh og Helen Stibolts fascistiske tankegods.
Elsket og hatet
Historien om Sonjas jakt på julestjernen viser hvordan teatersyn, samfunnssyn og livssyn kan speiles gjennom scenekunst for barn. Det er en fortelling om tradisjon, revolusjon og motrevolusjon, og samfunnets vekslende syn på voksenautoritet, kongemakt og religion. Alt leser de ut av de 25 oppsetningene Nationaltheatret har produsert inntil de for to år siden ikke lenger får lov til å sette opp Julestjernen. Det religiøse julebudskapet til Sverre Brandt er ikke like selvsagt for et sekularisert norsk publikum som det en gang var for borgerlige, kirketro teatergjengere, konstaterer historikerne.
