Ellevill farse om selvopptatthet
Jo Strømgren beveger seg over i den klassiske farsen med imponerende stødig hånd.
Som i enhver god komedie ligger det en alvorlig undertone dirrende i bunnen av Jo Strømgens Pseudonymet.
Marit Anna Evanger/ Oslo Nye
Som den multikunstner han er, viser Jo Strømgren at han også behersker farsefaget når «Pseudonymet» nå settes opp på Centralteateret i Oslo. At Strømgren har sin bakgrunn fra balletten, har bidratt til et friskt og annerledes uttrykk vi har møtt i flere tidligere teateroppsetninger.
Her har både halsbrekkende fysikk så vel som kaudervelsk (et pseudoautentisk språk Strømgren har funnet på selv) inntatt scenen. I Pseudonymet beveger han seg overraskende nok over i rent klassisk teater med rom for prat. En farse med replikkvekslinger som ping-pong-baller og sortier og entreer i forrykende fart.
Selvopptatt samtid. Strømgren står imponerende nok bak både scenografi, regi og manus når han ironiserer over vår selvopptatte samtid. Scenen er et kontorlandskap, akkurat passe tidsriktig og upersonlig for et kammerspill der nettopp det moderne mennesket skal utleveres. På Strømgrens forlag møter vi nemlig tre uavhengige, moderne og tilsynelatende selvsikre kvinner. Her er Eli Anne Linnestad i rollen som den godt voksne og sympatiske forlagssjefen.
Bestill abonnement her
KJØP
