Tormod Torfæus gav oss vår norske historie, men har lenge vore gløymt. Takk vere Bergsveinn Birgisson vert han no løfta fram i lyset att.
Fargerik familieroman av den komande meister i islandsk romankunst.
Når Margaret Atwood vender attende til poesien er det med ei diktsamling som sameinar sorgarbeid og sivilisasjonskritikk i eit suverent poetisk språk.
Romanen Mazel tov er ei skattkiste av kunnskap om jødisk tradisjon og ortodoks liv.
Bergsveinn Birgisson har skrive ein storarta roman om verkelege og oppdikta hendingar på Island etter det store vulkanutbrotet 1783 og uåra som fylgde. Meisterleg skildring av menneske, natur - og det overnaturlege.
Sigríður Hagalín Björnsdóttir har skrevet en dystopisk roman om eit isolert Island der demokrati og etiske verdiar raknar.
«Velskrive, lærd og medrivande om boka frå dei fyrste skriftteikn til dagens skrolling av heilag tekst», skriv Knut Ødegård i dennne meldinga av Hans Johan Sagrustens «Boka om boka – gjennom to tusen år».
Tysk poet som skjerpar sansane og får oss til å sjå det store i det småe og samanhengar mellom alle ting og fenomen.
Norsk historie må skrivast om. «Reformasjon uten folk» er ei grundig og velskriven bok som for fyrste gong samlar mellom to permar historia om trusskiftet i Noreg.
Oppsiktsvekkjande djerv biletskaping hjå diktdebutant som skriv om skremmande trugsmål mot identiteten.
Boka innfrir forventningane til korleis sigerherrane i striden om kyrkja ser på denne delen av samtidssoga. Men ho manglar (sjølv)kritisk refleksjon.
Katrine Heiberg har skrive ein reflektert og stilsikker diktdebut. Men samtid og samfunn er fråverande.
Terje Dragseths «loggbok» over eit år med draumar er fascinerande. Her vert det òg tydeleg kor nært draumen og diktet står i medvitet.
Frå sin stad tidleg på 1800-talet såg Mary Shelley inn i det vi i dag diskuterer om genmodifisering og bioteknologi. Forfattaren av klassikaren Frankenstein har no fått ein framifrå biografi.
Knut Ødegård skriver dikt som griper rett inn i livsmysteriene vi daglig tar del i.